Librasjon i bredde (A) oppstår fordi Månens rotasjonsakse heller mot baneplanet slik at man kan se noe av området over Nordpolen (C) og Sydpolen. Librasjon i lengde (B) oppstår fordi Månen beveger seg hurtigere ved perigé (1) og langsommere ved apogé (3), mens den dreier seg med jevn fart om sin egen akse. Virkningen fremgår ved at man følger posisjonen til punkt 5 i banen fra stilling 1 til 4. I for eksempel posisjon 2 og 4 kan vi altså se litt av Månens «bakside» (D).
Librasjon er en vuggende bevegelse av Månen. Månen har en bunden rotasjon om Jorda, som betyr at den hele tiden vender den samme siden mot Jorda. Men på grunn av librasjon kan små deler (omtrent 1/7) av den normalt usynlige halvkulen fra Jorda, og vi kan dermed se 59 prosent av måneoverflaten.
De viktigste typene librasjon er:
Når to legemer beveger seg rundt hverandre etter Keplers lover, er det mulig å anbringe et tredje legeme i ett av fem punkter (Lagranges librasjonspunkter) og gi det en slik bevegelse at forholdet mellom legemenes innbyrdes avstand for all tid blir uforandret. To av punktene er hjørner i likesidede trekanter, og disse er stabile; hvis sted og hastighet for det tredje legeme ikke er nøyaktig avpasset, vil det utføre små svingninger omkring librasjonspunktet. Se også Trojanerne.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.