Librasjon, vuggende bevegelse av Månen, hvorved små deler (ca. 1/7) av den normalt usynlige halvkule kan iakttas. Vi kan dermed se 59 % av måneoverflaten fra Jorden. De viktigste er: optisk librasjon i lengde, som skyldes den varierende hastighet av Månen i dens elliptiske bane, kombinert med dens jevne rotasjonshastighet; optisk librasjon i bredde, som fremkommer ved at Månens rotasjonsakse står 5 grader på skrå i forhold til Månens baneplan; parallaktisk librasjon, som oppstår ved at Månen ikke sees fra Jordens sentrum, men fra dens overflate.
Librasjon i bredde (A) oppstår fordi Månens rotasjonsakse heller mot baneplanet slik at man kan se noe av området over Nordpolen (C) og Sydpolen. Librasjon i lengde (B) oppstår fordi Månen beveger seg hurtigere ved perigé (1) og langsommere ved apogé (3), mens den dreier seg med jevn fart om sin egen akse. Virkningen fremgår ved at man følger posisjonen til punkt 5 i banen fra stilling 1 til 4. I f.eks. posisjon 2 og 4 kan vi altså se litt av Månens «bakside» (D).
librasjon av KF/Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Librasjonspunkter
Når to legemer beveger seg rundt hverandre etter Keplers lover, er det mulig å anbringe et tredje legeme i et av fem punkter (Lagranges librasjonspunkter) og gi det en slik bevegelse at forholdet mellom legemenes innbyrdes avstand for all tid blir uforandret. To av punktene er hjørner i likesidede trekanter, og disse er stabile; hvis sted og hastighet for det tredje legeme ikke er nøyaktig avpasset, vil det utføre små svingninger omkring librasjonspunktet. – Jf. også Trojanerne.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.