Faktaboks

Johannes Einrem
Født
3. februar 1868, Vefsn, Nordland
Død
4. juli 1956, Oslo
Virke
Misjonsprest og forfatter
Familie

Foreldre: Gårdbruker Lars Einrem (1839–1930) og Jørgine Pedersdatter Kvalfors (1842–1926).

Gift 1) 9.1.1894 med Petra Alvilde Sofie Nygaard (9.1.1875–23.7.1927), datter av misjonsprest Jørgen Tollefsen Nygaard (1840–93) og Hanna Pedersen (1844–1924); 2) 15.12.1928 med Trine Christiane Müller (28.10.1889–4.3.1957), datter av proprietær Johan Müller (1845–1913) og Petrine Marie Arentz (1858–1912).

Johannes Einrem var en norsk misjonsprest og en av sin tids mest leste kristne forfattere. Han arbeidet på Madagaskar fra 1893 til 1933. Einrem tok Misjonsskolen i 1887–1892, og ble ordinert som misjonsprest i 1892.

Arbeidet på Madagaskar

Han reiste ut som misjonær i 1893 for Det Norske Misjonsselskap, og var med tre opphold på Madagaskar til 1933. Einrem arbeidet i Vest-Bara, som også ble kalt Midongy Vest, i Tanala og Amabato-Finhanranhana. Han bygde opp den store spedalskkolonien på Mangarano i årene 1917–1919. Einrem var opptatt av å bygge ut helsetilbud og ikke minst av de spedalskes situasjon.

Oppholdene i Norge

Misjonsarbeidet var avbrutt av tre opphold i Norge fra 1901–1904, 1913–1916 og 1923–1928. Fra 1916 var han på Madagaskar uten familien, som ble igjen i Norge. Under oppholdene i Norge var han aktiv både som forkynner og som forfatter. Oppholdene var viktige for kontakten med misjonsforeninger og for å få støtte til misjonstiltakene.

Sosialist og radikaler

Einrem var en overbevist sosialist. Han var fast bidragsyter til Nordland Folkeblad og 1ste Mai i Stavanger. Han holdt skarpe innlegg i samfunnsdebatten. På Misjonshøgskolen skilte han seg ut både med måte å kle seg på og ved sin livsstil. Han spilte kort og var glad i å danse. Begge deler brøt med det som var vanlig blant misjonærer. Han var ingen pietist.

Fransk okkupasjon

To år etter at Einrem kom til Madagaskar, okkuperte Frankrike øya. For misjonærene var okkupasjonen utfordrende. De måtte samarbeide med de franske kolonimyndighetene, men samtidig hadde mange misjonærer stor sympati med lokalbefolkningen og så med skepsis på kolonialistenes maktutøvelse. Einrem skildrer spenningen og konfliktene i flere av sine bøker. Et eksempel er romanen Ravola, som ble utgitt i 1918. For Misjonsselskapet var bøkene en utfordring. Einrem måtte utgi bøkene ved det uavhengige forlaget Lunde i Bergen, og ikke som tidligere på Misjonsselskapets forlag i Stavanger.

«Den dumme forakt»

Einrem hadde som mål å blottlegge den europeiske «dumme forakt for alle farvede». Han brukte humor i bøkene og kom med avslørende skildringer av kolonialisme og europeisk sivilisasjon. Han fremstår dermed som en kritiker av kolonialisme, diskriminering og maktovergrep.

Omfattende litterær produksjon

Einrem utga 28 bøker og en rekke artikler som fikk stor betydning for kontakten med støttespillere i Norge. Han ble en av sin tids mest leste kristne forfattere. Biskop Eivind Berggrav mente at bøkene hadde «livsskildringer av første rang». Bøkene ble imidlertid lite lest utenfor de kristne miljøene som støttet misjonen og er i dag lite kjent. I romanen Ravola fra 1918 skildrer han en kvinne som overtar ansvaret for en lokal menighet. Det er en bok som kan leses både som et innlegg i likestillingskampen og i kampen mot kolonialisme.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Utgivelser

  • Einrem, Johannes (1936-1937). Samlede verker. Bergen: Lunde
  • Einrem, Johannes (1930). Gamle minner. Bergen: Lunde
  • Einrem, Johannes (1930). på utferd. Bergen: Lunde
  • Einrem, Johannes (1926). Vaffelland. Bergen: Lunde
  • Einrem, Johannes (1921). Mangarano. Bergen: Lunde
  • Einrem, Johannes (1918). Ravola. Bergen: Lunde
  • Einrem, Johannes (1914). I sol og vind. Stavanger: Det Norske Misjonsselskap
  • Einrem, Johannes (1912). Gjennem grønne briller. Historier og skildringer fra Madagaskar, Stavanger: Det Norske Misjonsselskap

Litteratur

  • Borgenvik, J. (1979). Bajonetter og demoner på Madagaskar. Fransk okkupasjon og gassisk samfunn i Johannes Einrems forfatterskap. Oslo: Luther
  • Danbolt, E, (1948). Det Norske Misjonsselskaps misjonærer 1842 – 1948. Stavanger: Det Norske Misjonsselskap
  • Fuglestad, Finn og Simensen, Jarle (1986). Norwegian Missions in African History. Oslo: Norwegian University Press.
  • Meling, G. Andr. og Kjøllesdal, Maria (1977). Guds høstfolk. Det Norske Misjonsselskaps misjonærer 1842 – 1977. Stavanger: Det Norske Misjonsselskap
  • Skeie, Karin Hestad (2013). Building God’s Kingdom. Norwegian Missionaries in the Highland Madagascar 1866 – 1903. Leiden og Boston: Brill.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg