Jesuittdrama er en type drama som ble skrevet av presteskapet på skolene til jesuittordenen. Formen blomstret i perioden mellom 1550- og 1700-tallet, og var utbredt i store deler av Vest-Europa. Formålet med dramatikken var å undervise i etikk og latin, og kan derfor plasseres i sjangeren skoledrama.
Jesuittdramaet var sterkt inspirert av latinske dramatikere som Plautus og Terents. Opprinnelig ble slike drama kun skrevet på latin, men etter hvert ble de både skrevet og oversatt til lokale språk.
Typiske motiver er hentet fra Bibelen, klassisk mytologi, folkefortellinger eller sagn. Dramaene kunne også omhandle livene til helgener, martyrer og historiske personer, eller de kunne være moralspill hvor rollene portretterte allegoriske skikkelser som dyder og laster. Det var likevel gjennomgående at dramaene inkorporerte lokalhistorie og hyllet lokale styresmakter.
Jesuittdramaet var også bundet til tre dramaturgiske regler, som alle hadde pedagogiske formål:
- Stykkets roller måtte ha lik alder og klasse som tilskueren.
- Protagonisten måtte gjennomgå et vanskelig moralsk dilemma som endte i en nobel handling.
- Dramaet måtte inneholde en antagonist i form av en skurk som ble straffet i løpet av stykket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.