I katolsk fromhetstradisjon symboliserer Jesu hellige hjerte kjærligheten som driver Jesus til å sone verdens synder og gi menneskene nytt liv. I kristendommen betegner hjertet hele menneskets innerste personlighet.
Et stort antall kongregasjoner (religiøse ordener) er viet Jesu hjerte, blant andre:
Hengivelse til Jesu hjerte preget høymiddelalderens tyske mystikere. Etter en nedgangsperiode ble andaktsformen gjenopplivet på 1400-tallet av Karteuserordenen og senere spredt ut til folket gjennom jesuittene. Det ble dannet egne Jesu-hjertebrødreskap, og andaktene til Jesu hjerte begynte å få offentlig karakter, særlig gjennom den store fornyeren av det religiøse liv i Frankrike på 1600-tallet, Jean Eudes (1601–1680).
Den franske mystikeren Marie Marguerite Alacoques åpenbaringer i 1675 førte til at følgende andaktformer ble utbredt:
Jesu-hjertefest ble først tillatt feiret i hele den katolske kirke i 1856.
Jesu-hjertefromheten fikk på 1800-tallet et sterkt islett av sentimentalitet som har gjort den mindre populær på 1900-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.