Sosialfilosofi, filosofisk disiplin som tar opp spørsmål om samfunnsdannelsers og sosiale gruppers natur, dynamikk og egenart.

Sosialfilosofien har befattet seg med det som kjennetegner samfunn og sosiale grupper, som klasser, institusjoner, familier, og sammenliknet disse med organismer og organer eller med molekyler, krystaller og mekanismer.

Den har også befattet seg med de normative og kausale forhold mellom individer og samfunn og mellom sosiale grupper og samfunn.

Sosialfilosofien tar også opp grunnleggende spørsmål innen samfunnsvitenskapelig teori og begrepsdannelse, og den stiller spørsmål om det er mulig å forstå sosiale fenomener uten begreper som formål, hensikt og verdier, som er overflødige i naturvitenskapene.

De «klassiske» sosialfilosofene Karl Marx, Adam Smith og Max Weber interesserte seg for problemer som den mulige eksistensen av samfunnsmessige «naturlover» og disses eventuelle særtrekk, vilkårene for at samfunnsvitenskapene skulle bli «objektive» og «virkelige» vitenskaper, og eventuelle lovmessige, men utilsiktede, avhengighetsforhold mellom økonomiske fenomener.

Et spørsmål var for eksempel om sosiale gruppers utvikling og funksjoner kunne forklares som produktet av enkeltindividenes handlinger, eller om disse fenomenene forutsetter særegne sosiale fenomener som kollektiv bevissthet, gruppesjel eller tidsånd.

Sosialfilosofien er derfor et skjæringsfelt mellom statsvitenskap, politisk teori, sosiologi, psykologi, etikk og vitenskapsfilosofi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.