Jean-Louis Barrault, fransk skuespiller og teaterleder. Debuterte 1931 og slo 1939 avgjørende igjennom som skuespiller og instruktør med sin egen dramatisering av Hamsuns Sult på teateret Atelier. Fra 1940 var han ved Comédie Française, hvor han kom til å innta en ledende stilling. Fra 1946 ledet han sammen med sin hustru, skuespilleren Madeleine Renaud, Théâtre Marigny og gjorde det til Paris' førende avantgardescene. Han førte linjen fra Baty, Jouvet, Dullin og Pitoëff videre. Blant hans fremste forestillinger er Hamlet i André Gides bearbeidelse, klassikeroppførelser av Molière og Marivaux, og moderne eksperimenter som dramatiseringene av Kafkas Prosessen og Camus' Pesten. Barrault tok koreografien sterkt i bruk i sine iscenesettelser og gav spillet tydelige trekk fra den gamle pantomime. 1959–68 var han sjef for Théâtre de France (det annet Théâtre Français i Odéon). Her spente hans innsats som skuespiller og instruktør fra en moderne klassiker som Claudel (Silkeskoen) til absurdistene Beckett og Ionesco (Glade dager, Luftgjengeren). I 1968 støttet han studentopptøyene og måtte gå av som teatersjef. Senere ledet han og hans hustru eksperimentscener i brytehallen Salle Wagram, den nedlagte jernbanestasjonen Gare d'Orsay, og fra 1980 i Palais de Glace, en skøytestadion nær Champs-Élysées.

Barrault filmdebuterte 1935, best huskes han for sine roller i Marcel Carnés Drôle de Drame (1937) og Les enfants de Paradis (Paradisets barn, 1945). Karakterroller i bl.a. Ophüls' La Ronde (Kjærlighetskarusellen, 1950), Renoirs Le Testament du docteur Cordelier (1961; som Dr. Jekyll/Mr. Hyde) og Ettore Scolas La nuit de Varennes (Natten i Varennes, 1981; som forfatteren Restif de la Bretonne).

Selvbiografi: Souvenirs pour demain (1972).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.