Erich von Stroheim (til høyre) i en scene fra Jean Renoirs film Den store illusjon, fra 1937. Pierre Fresney til venstre.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Erich von Stroheim, østerriksk-amerikansk filmregissør og -skuespiller. Emigrerte 1909 til USA, gikk gradene i film, og ble som skuespiller kjent for rollene som arrogant prøyssisk offiser. Han ble assistent og rådgiver for Griffith, og skrev filmmanus. Han ble rost av kritikerne for sin regidebut Blind Husbands (1919; også hovedrolle) hvor hans talent både som iscenesetter og personinstruktør kom til sin rett. I 1920-årene fremstod han som en av amerikansk films store individualister, bl.a. med Foolish Wives (1922) hvor store budsjettøkninger skapte konflikter med produsenten. Stroheims mesterverk ble Greed (1925), etter Frank Norris' roman McTeague, hvor han innførte en realisme i den amerikanske filmen som øvde stor innflytelse på senere filmskapere. Filmens lengde sprengte alle grenser, og den ble brutalt nedkortet av produsenten Metro-Goldwyn-Meyer. Stroheims rykte som pengesløser fulgte ham på hans siste stumfilmer, The Merry Widow (1925) og den slående visuelle Queen Kelly (1928); fra den sistnevnte fikk han sparken. Til tross for at Stroheims realistiske stil gjorde ham vel forberedt på lydfilmen materialiserte ingen regioppdrag seg, og han livnærte seg som skuespiller. Hans prestasjon som den tyske offiseren i La grande illusion (Den store illusjon, 1937) rager svært høyt, og han var uutgrunnelig som eksregissør og hushovmester i Sunset Boulevard (1950).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.