Dr. Jekyll og Mr. Hyde

Dr. Jekyll og Mr. Hyde er en roman av Robert Lewis Stevenson (1886). Dr. Jekyll, som er en høyt ansett lege, eksperimenterer med å atskille de gode og onde karakterelementene i sin egen personlighet, og oppnår å inkarnere sine mest djevelske instinkter i en skikkelse han kaller Mr. Hyde, hvoretter han i denne skikkelsen begår de verste forbrytelser. Uttrykket «Dr. Jekyll og Mr. Hyde» har gått inn i dagligtalen som betegnelse for en spaltet personlighet.

Romanen har vært jevnlig filmatisert fra stumfilmtiden og fremover, blant annet ble John Barrymore populær i en versjon fra 1921. De to mest kjente filmportrettene av Jekyll/Hyde er ved Fredric March (1931; som vant Oscar-pris) i regi av Rouben Mamoulian, og ved Spencer Tracy (1941) i regi av Victor Fleming.

I Jean Renoirs versjon, Le Testament du Dr. Cordelier (1961), gjør Jean-Louis Barrault en inspirert prestasjon.