Bismarckarkipelet – Store norske leksikon

Faktaboks

Bismarckarkipelet

Bismarck Archipelago

Uttale: bˈismarck archipelago
Etymologi: etter Otto von Bismarck

Kart over Bismarckarkipelet

Av Rainer Lesniewski/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Bismarckarkipelet er en øygruppe i det sørlige Stillehavet, nordøst for Ny-Guinea. Øygruppen tilhører Papua Ny-Guinea og har et areal på 49 658 km².

De største øyene og øygruppene er New Britain (36 650 km²), New Ireland (8651 km²), Admiralty Islands (2276 km²) og Lavongai (New Hanover, 1190 km²). Største by er Rabaul på New Britain. Øyene er stort sett av vulkansk opprinnelse og er en del av Ildringen i Stillehavet. Det er vulkansk aktivitet på flere av øyene i arkipelet – blant annet Mt. Ulawun på New Britain.

Historie

Det er spor av menneskelig aktivitet på øyene fra så lang tilbake som 30–40 000 år siden, og seinere også fra Lapita-kulturen. Nederlenderen Wilem Schouten besøkte øyene som første europeer i 1616. Øygruppa ble del av et tysk protektorat i 1884 og ble i den forbindelse oppkalt etter Otto von Bismarck. I september 1914 ble øyene okkupert av Australia, og etter første verdenskrig ble de et australsk mandat. Øyene ble okkupert av japanske tropper under andre verdenskrig, gjenerobret av de allierte i 1944. Fra 1975 har øyene vært en del av staten Papua Ny-Guinea.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Papua Ny-Guineas geografi

Astrid Anderson

Universitetet i Oslo