Jakob, Jesu bror, jfr. Matt 13,55; Mark 6,3; Gal 1,19. Ifølge evangeliene var forholdet mellom Jesus og hans familie spenningsfylt (Mark 3,21; 31–35; Joh 7,3–5), likevel opplyser Apg 1,14 at Maria og Jesu søsken var sammen med disiplene i Jerusalem etter Kristi himmelfart. Både Paulus i Gal 1–2 og Lukas i Apg 12,17; 15,13; 21,18 navngir Jakob som en av lederne (støttene) i urmenigheten i Jerusalem. Jakob var en viktig jødekristen autoritet. Gal 2,12 tillegger ham en påpasselig lovlydighet som kom i konflikt med Paulus' åpne hedningemisjon. Lukas derimot legger vekt på at Jakob under apostelmøtet i Jerusalem (Apg 15) talte til fordel for Paulus. Senere tradisjon har forsterket bildet av Jakobs fromhet og strenge lovlydighet. Flavius Josefus forteller at ypperstepresten Annas fikk Jakob stenet i år 62, mens Hegesippos (ca. 180) ifølge Evsebios sier at han ble kastet ned fra tempelmuren. Denne versjonen er kanskje basert på ebjonittisk tradisjon som holdt Jakob spesielt i ære og kalte ham Jakob den rettferdige.

Henvisningene til Jesu søsken i Det nye testamente har vært et problem for kirkelige tradisjoner som lærer at Maria, Jesu mor er evig jomfru. Løsningen har gjerne vært at det dreier seg om halvsøsken eller søskenbarn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.