Jacobus Henricus van’t Hoff

Hoff, Jacobus Henricus van’t av Ukjent/Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Jacobus Henricus van 't Hoff var en berømt nederlandsk kjemiker og fysiker som var en pioner i fysikalsk kjemi. Han fikk i 1901 den første Nobelprisen i kjemi som ble utdelt for å ha oppdaget lovene for reaksjonsfart og osmotisk trykk. (Svante Arrhenius fikk Nobelprisen i kjemi to år etter.)

van 't Hoff var professor i Amsterdam fra 1877, Leipzig fra 1887 og fra 1895 i Berlin.

I 1874 foreslo han at karbonatomet i metan og lignende forbindelser hadde form av et tetraeder. Det hadde avgjørende betydning for forståelsen av strukturkjemien i organisk kjemi.

I 1886 fremsatte han sin berømte lov, van 't Hoffs lov, hvor gasslovene ble overført til å gjelde også for fortynnede løsninger. Han viste sammenhengen mellom damptrykk, osmotisk trykk, kokepunkt og frysepunkt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.