Einar Kárason, islandsk forfatter. Debuterte 1979 med diktsamlingen Loftræsting (Ventilasjon). Trilogien Þar sem djöflaeyjan rís (1983, Djeveløya), Gulleyjan (1985, Gulløya) og Fyrirheitna landið (1989, Det forjettede land) skildrer et fargerikt familieliv i en brakkeby i Reykjavík etter den annen verdenskrig med forlengelse til Amerika. Bøkene er blant de største kritiker- og publikumssuksesser i moderne islandsk litteratur, en stor suksess ble også filmatiseringen av de to første bindene (1996). Romanene Heimskra manna ráð (1992, Dumme menns gode råd) og Kvikasilfur (1994, Kvikksølv) er også fargerike familie- og Reykjavík-skildringer. I romanen Norðurljós (1998) legges handlingen til 1700-tallet, mens Óvinafagnaður (2002, Uvennefagnad) fører leseren tilbake til det dramatiske 1200-tallet i Island. Stormur (2003, Storm) er en fargerik samtidsroman.

Einar Kárason er først og fremst en storartet forteller, uten moralisering lar han intet menneskelig være sine personer fremmed. Han har også skrevet noveller og filmmanuskripter. Flere år formann i Islands forfatterforening. Oversatt til norsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.