Steinunn Sigurðardóttir, islandsk forfatter og journalist. Debuterte 1969 med diktsamlingen Sífellur (Det uopphørlige) og etablerte seg i 1970-årene som et sentralt navn i den åpnere og mer engasjerte lyrikken som kom som en reaksjon på modernismen. Hennes språklige og billedskapende originalitet kommer til uttrykk i samlinger som f.eks. Verksummerki (1979, Avsatte spor) og Kartöfluprinsessan (1987, Potetprinsessen). Gjennombrudd som prosaforfatter fikk hun med romanen Tímaþjófurinn (1986, Tidstyven), der hun skildrer en kvinnes leting etter kjærlighet og samhørighet. Hjartastaður (1995, Hjertets sted) preges av en muntlig fortellerstil og skildrer en reise gjennom Island, der en mor tar med seg sin stoffbelastede datter ut av storbyen for å forsøke å finne nytt rotfeste på slektsgården. Senere romaner er Jöklaleikhúsið (2001, Isbreteateret) og Hundrað dyr í golunni (2002, Hundre dører i vinden), sistnevnte er en nærgående fortelling om kjærligheten og erotikkens makt og avmakt. Hun har også utgitt noveller, skuespill og sakprosa.

I 2004 kom hennes dikt i samling under tittelen Ljóðasafn (Diktsamling). Gjendiktninger av hennes lyrikk bl.a. ved K. Ødegård i Moderne islandske dikt (1990).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.