Islands flagg er blått, med et hvitt kors belagt med et smalere rødt kors. Det ble antatt til bruk på land 19. juni 1915, til sjøs i 1918, og det fikk offisiell status som nasjonalflagg da Island ble en selvstendig republikk 17. juni 1944. Flagget ble tegnet av Matthías Þórðarson. Statsflagget er nasjonalflagget med splitt, i proporsjonene 18:37.
Det avløste et flagg som ble brukt av islendinger rundt 1900, et blått flagg med hvitt kors, kalt Hvítbláinn, 'Den hvit-blå'. Dette ble aldri anerkjent av Danmark, men ble videreført i det trefargede flagget som kong Christian 10. godkjente i 1915, idet det hvite korset ble belagt med et rødt kors. Dette kan oppfattes som danske farger, et minne om tilhørigheten til Danmark. Men kongens grunn for å revidere det blåhvite flagget skal ha vært at det kunne forveksles med fremmede flagg – det svenske eller det greske. Det kan ikke utelukkes at flagget er inspirert av Norges flagg, siden fargene er de samme i omvendt rekkefølge, men med proporsjonene 7-2-1-2-7 og 7-2-1-2-14. Og landet var formelt en del av Norge til 1814.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.