Islands flagg
Nasjonal- og handelsflagg, antatt 17. juni 1944. Proporsjoner 18:25.
Hvítbláinn, Islandsk uoffisielt flagg fra 1897
Våpen

Våpenet ble offisielt antatt 1. juli 1944

Våpen
Av .
Lisens: fri

Islands flagg er blått, med et hvitt kors belagt med et smalere rødt kors. Det ble antatt til bruk på land 19. juni 1915, til sjøs i 1918, og det fikk offisiell status som nasjonalflagg da Island ble en selvstendig republikk 17. juni 1944. Flagget ble tegnet av Matthías Þórðarson. Statsflagget er nasjonalflagget med splitt, i proporsjonene 18:37.

Det avløste et flagg som ble brukt av islendinger rundt 1900, et blått flagg med hvitt kors, kalt Hvítbláinn, 'Den hvit-blå'. Dette ble aldri anerkjent av Danmark, men ble videreført i det trefargede flagget som kong Christian 10. godkjente i 1915, idet det hvite korset ble belagt med et rødt kors. Dette kan oppfattes som danske farger, et minne om tilhørigheten til Danmark. Men kongens grunn for å revidere det blåhvite flagget skal ha vært at det kunne forveksles med fremmede flagg – det svenske eller det greske. Det kan ikke utelukkes at flagget er inspirert av Norges flagg, siden fargene er de samme i omvendt rekkefølge, men med proporsjonene 7-2-1-2-7 og 7-2-1-2-14. Og landet var formelt en del av Norge til 1814.

Våpen

Riksvåpenet har i et blått skjold et sølv kors belagt med et smalere rødt kors, landets flagg vendt loddrett. Skjoldholdere er landets fire mytologiske beskyttere (landvættir), alle nevnt i Olav Tryggvasons saga, kapittel 33. Fra dexter (heraldisk venstre) oksen Griðungur, griffen Gammur, dragen Dreki og bergkjempen Bergrisi. De beskytter henholdsvis Sørvestlandet, Nordvestlandet, Nordøstlandet og Sørøstlandet. Skjoldet hviler på en lavablokk. Våpenet ble offisielt antatt 1. juli 1944.

I middelalderen kan fristaten Island (Þjóðveldið Ísland) ha ført et våpen med tolv horisontale striper, avvekslende i sølv og blått. De sto for landets tolv ting. Som norsk biland fra 1262 kan jarlen Gissur Þorvaldsson ha ført et våpen som er avbildet i Wijnbergen-våpenboken fra ca. 1280. Der oppgis det å tilhøre roi d'illande, 'kongen av Island'. Fra omkring 1500 var Islands våpen i rødt en sølv tørrfisk med gull krone. Det inngikk i Danmark-Norges kongevåpen fra 1592, og i Danmarks til 1903. Landets våpen var fra 1903 til 12. februar 1919 i blått en sølv falk. Som kongerike i personalunion med Danmark førte Island fra 1919 til 1944 det nåværende våpenet med flagg i skjoldet, landvættir som skjoldholdere, og gull kongekrone.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg