Hovedtariffavtalen i staten, overordnet tariffavtaler som inngås (vanligvis hvert annet år) mellom staten som arbeidsgiver og de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger av tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner. Hovedsammenslutningene er (2016) LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio. Fram til 2016 var hovedtariffavtalen felles for de ulike hovedsammenslutningene. Fra 1. mai 2016 ble det inngått to hovedtariffavtaler; én med LO Stat, YS Stat og Unio og én med Akademikerne.

Ifølge tjenestetvistloven av 18. juli 1958 § 11 er hovedtariffavtalen en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår, i motsetning til særavtaler i staten, som er tariffavtaler om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en hovedtariffavtale. Tjenestetvistloven angir ikke mer presist hvilke spørsmål som skal reguleres ved hovedtariffavtale og hvilke som skal reguleres ved sentrale særavtaler. Dette blir dermed et forhandlingsspørsmål.

Når hovedtariffavtale er opprettet, inntrer fredsplikt for vedkommende hovedsammenslutning med tilknyttede tjenestemannsorganisasjoner og tjenestemenn.

I kommunal sektor er det ikke sammenslutninger, men det enkelte forbund som inngår hovedtariffavtale, men det er hovedorganisasjonene som forhandler på vegne av forbundene, se forhandlingssammenslutning. Antall partsforhold bli dermed vesentlig høyere enn i staten.

Nåværende hovedtariffavtaler gjelder fra 1. mai 2016 til 30. april 2018. Den inneholder bestemmelser om blant annet lønn, lokale forhandlinger, arbeidstid, pensjon, permisjoner og ferie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.