Hovedtariffavtalen i staten

Hovedtariffavtalen i staten er en overordnet tariffavtale som inngås (vanligvis hvert annet år) mellom staten som arbeidsgiver og de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger av tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner. Hovedsammenslutningene er (2022) LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio. Fram til 2016 var hovedtariffavtalen felles for de ulike hovedsammenslutningene. Fra 1. mai 2016 ble det inngått to hovedtariffavtaler; én med LO Stat, YS Stat og Unio og én med Akademikerne. I 2022 byttet Unio avtale, slik at Akademikerne og Unio nå er part i den ene avtalen og LO Stat og YS Stat i den andre.

Tjenestetvistloven av 18. juli 1958 fastsetter hva som skal regnes som en tariffavtale. Etter § 11 er tariffavtalen en skriftlig avtale mellom staten og en hovedsammenslutning (eller tilsvarende), om generelle lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg kan partene også inngå en særavtale. En slik avtale kan regulere andre lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av hovedtariffavtalen. Tjenestetvistloven angir ikke mer presist hvilke spørsmål som skal reguleres ved hovedtariffavtale og hvilke som skal reguleres ved sentrale særavtaler. Dette blir dermed et forhandlingsspørsmål.

Når hovedtariffavtale er opprettet, inntrer fredsplikt for vedkommende hovedsammenslutning med tilknyttede tjenestemannsorganisasjoner og tjenestemenn.

I kommunal sektor er det, i motsetning til i staten, ikke sammenslutninger, men det enkelte forbund som inngår hovedtariffavtale. Antall partsforhold bli dermed vesentlig høyere enn i staten. I praksis forhandler hovedorganisasjonene samlet gjennom en forhandlingssammenslutning.

Nåværende hovedtariffavtale gjelder fra 1. mai 2022 til 30. april 2024. Den inneholder bestemmelser om blant annet lønn, lokale forhandlinger, arbeidstid, avtalefestet pensjon, permisjoner og ferie.