Fredsplikt, i den kollektive arbeidsrett plikt til under visse omstendigheter å avstå fra arbeidskamp (streik, lockout og annen arbeidskamp osv.). I tariffregulerte forhold er det en forutsetning at spørsmål som er ordnet gjennom tariffavtale, ikke skal gjøres til gjenstand for arbeidskamp i tariffperioden. I arbeidstvistloven av 27. januar 2012 § 8 er dette formulert slik at rettstvister, dvs. tvister om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller eksistens, ikke må søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. Slike tvister skal behandles av Arbeidsretten med mindre tvisten blir løst ved forhandlinger mellom partene eller ved frivillig voldgift. Tilsvarende gjelder når en særskilt lov foreskriver at en slik tvist skal avgjøres ved tvungen lønnsnemnd.

Også i interessetvister, der partene forhandler om opprettelse eller revisjon av en tariffavtale, gjelder fredsplikt i noen sammenhenger. Det gjelder bestemmelser om frister i arbeidstvistlovens §§ 18 og 25 som må være oppfylt før arbeidskamp kan iverksettes. Dessuten kan riksmekleren forby arbeidsstans i interessetvister så lenge offentlig mekling pågår, jf. arbeidstvistlovens § 19.

Politiske demonstrasjonsstreiker omfattes ikke av fredsplikten, fordi formålet med en slik streik gjelder forhold som ligger utenfor tariffavtalens ramme. Tilsvarende gjelder sympatiaksjoner, med mindre annet skulle være fastsatt i tariffavtale.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.