Forhandlingssammenslutning, sammenslutning av fagforbund som forhandler innenfor kommunal sektor. Forbundene i en forhandlingssammenslutning kommer som regel fra samme hovedorganisasjon, men dette er ikke noe krav. For tiden (2014) er det de fire store hovedorganisasjonene selv, dvs. LO kommune (se Landsorganisasjonen i Norge), YS Kommune (se Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund), Unio og Akademikerne kommune, som er forhandlingssammenslutninger. Sammenslutningenes oppgave er å fremme krav i forhandlingene om den kommunale hovedavtalen, hovedtariffavtalen og sentrale generelle særavtaler samt å lede forhandlingene til og med meklingsfasen. Det er imidlertid opp til det enkelte fagforbundet å anbefale,  godta eller forkaste et forslag til ny tariffavtale. Det er også det enkelte forbundet, og ikke forhandlingssammenslutningene, som blir part i avtalene. På arbeidsgiversiden er det derimot KS som er både forhandlingspart og avtalepart. Også lokalt brukes modellen med forhandlingssammenslutninger i utstrakt grad, jf. Hovedavtalen for KS-området § 4-5.

Ordningen med forhandlinger mellom KS og forhandlingssammenslutningene er felles for hele kommunal sektor unntatt Oslo. Oslo kommune er eget tariffområde, men har en forhandlingsordning som ligner på den i KS-området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.