Familien Sachnowitz' snublesteiner i Larvik. Hermans er nummer to fra venstre på nederste rad. Han var den eneste som overlevde.
Herman Sachnowitz var en norsk jøde som ble arrestert og deportert høsten 1942, under andre verdenskrig. Han var en av 37 deporterte jøder fra Norge som overlevde krigen.
Sammen med Arnold Jacoby fortalte Herman Sachnowitz detaljert om opplevelsene sine i Auschwitz i Det angår også deg.
Herman Sachnowitz ble født i Larvik 13. juni 1921, og vokste opp i Vestfold i en stor jødisk familie. Foreldrene kom fra Øst-Europa rundt det forrige århundreskiftet. Da andre verdenskrig brøt ut, hadde de vært bosatt lenge i Vestfold. Israel Leib og Sara Sachnowitz fikk til sammen åtte barn.
Ekteparet var først bosatt i Oslo før de flyttet til Vestfold, hvor de ble en velintegrert familie. Israel Sachnowitz drev en butikk som solgte klær i Larvik sentrum fra 1911. I 1935 åpnet Elias Sachnowitz, broren til Herman, en forretning som solgte dameklær. Deretter åpnet han ytterligere en annen i Tønsberg to år senere. En av de andre brødrene var svært opptatt av bridge, og vant NM i 1941 sammen med andre i Larvik Bridgeklubb.
Familien var musikalske, og Herman spilte trompet i ett av byens korps. Han spilte også i et band sammen med flere andre av søknene, og var med på å sette opp teaterforestillinger lokalt.
Herman mistet moren sin i 1938.
Familien fikk merke den nazistiske okkupasjonen av Norge. Forretningen i Larvik ble utsatt for hærverk i 1941 ved at et vindu fikk påmalt «Jødene er skyld i krigen». Videre ble vinduene til Elias Sachnowitz’ forretning knust, familien ble utsatt for telefonterror. I tillegg ble faren og de tre eldste sønnene tidvis arrestert og mishandlet under fengselsoppholdet.
I mai 1942 ble huset deres tatt av nazistene. Da flyttet familien til en gård de eide i Stokke. Lokale aviser brukte det at familien eide en gård til å «advare» om at jøder overtok norske bønders jord.
Herman Sachnowitz ble arrestert natt til 26. oktober 1942 sammen med brødrene og faren. De ble ført til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. Oppholdet var brutalt, og han spiste råtten kålrabi for å bli så syk at han måtte innlegges på sykehus. Der ble han først operert for fiktiv blindtarmbetennelse, slik at han ikke måtte dra tilbake til Berg umiddelbart. Senere fikk han tilbud om hjelp til å rømme, men han var engstelig for konsekvensene for familien, og særlig for faren og brødrene som var på Berg. Han var tilbake i fangeleiren da de mannlige jødene ble sendt til Oslo tidlig på morgenen den 26. november. Der ventet Donau, som skulle ta jødene til Auschwitz. Da fikk han vite at en søster også var om bord på det samme skipet. De to andre var også arrestert, men ble sendt til Tyskland februar 1943.
Mens søstrene og faren ble drept umiddelbart etter at de ankom Auschwitz, ble Herman og brødrene satt til slavearbeid, de ble mishandlet og fikk lite mat. Om vinteren var det bitende kaldt, om sommeren drepende varmt. Herman var døden nær flere ganger, men overlevet oppholdet på sykestua, blant annet fordi Samuel Steinmann kunne pleie ham litt ekstra.
Foruten vennskapet mellom han og brødrene – så lenge de levde – og Samuel Steinmann, var sannsynligvis den viktigste grunnen til at han overlevde oppholdet i Auschwitz at Herman Sachnowitz hadde oppgitt at han var musiker da han ble innskrevet i leiren. Han ble etter hvert plukket ut til å være med i et orkester. Det gjorde at han tidvis slapp det tyngste slavearbeidet og at han noen ganger fikk litt ekstra mat.
Da de allierte nærmet seg Auschwitz, ble Sachnowitz beordret ut på dødsmarsjene sammen med de andre fangene. Han var innom flere leire før han endte opp i Bergen-Belsen. Han var der til den ble befridd av allierte styrker 15. april 1945.
Herman Sachnowitz tok over driften av forretningen som broren hadde startet da han kom tilbake til Larvik etter krigen. Etter hvert giftet han seg og fikk to døtre. Familien ble boende i Larvik fram til 1965, og Sachnowitz spilte i byens storband og var aktiv i Handelsstanden og Rotary. Han var også formann i Musikkens venner en periode.
Senere flyttet familien til Oslo, men Sachnowitz drev fortsatt forretningen i Larvik. Han gikk bort i 1978.
Sammen med Arnold Jacoby fortalte Herman Sachnowitz detaljert om opplevelsene sine i Auschwitz. Det angår også deg ble utgitt for første gang i 1976, og fikk umiddelbart stor oppmerksomhet og skulle komme ut i flere opplag i årene etter. Den ble distribuert som klassesett i skolen og solgt gjennom Den norske bokklubben. I tillegg ble den oversatt til en rekke språk, og gikk som opplesningsføljetong på NRK radio i 1979.
I boken forteller Sachnowitz om hvordan han ble arrestert, om oppholdet på Berg fangeleir, om tiden i Auschwitz, om befrielsen og hvordan han kom tilbake til Norge. Samtidig gir han et lite innblikk i hvordan det var å være en overlevende fra en dødsleir; om søvnløshet, om helt vanlige og dagligdagse hendelser, lukter og lyder som brått førte ham tilbake til oppholdet i Auschwitz mange år etter at hjemkomsten til Norge.
Boken var med på å spre kunnskap om hva som skjedde med jødene generelt og jødene i Norge spesielt under andre verdenskrig. Den har i etterkant kommet høyt opp i flere kåringer om de viktigste krigsbøkene etter andre verdenskrig, noe som viser at de norske jødenes skjebne nå er en blitt del av fortellingen om Norge under andre verdenskrig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.