Harlow Shapley var en amerikansk astronom som var direktør for Harvard-observatoriet i 1921–1952. Han var særlig kjent for undersøkelser av kefeider, Melkeveiens størrelse og struktur, galaksenes avstand, fordeling og antall.

Shapley oppdaget kefeider i kulehoper, som han kunne måle avstanden til og fordeling av ved hjelp av periode-luminositetsrelasjonen og en statistisk metode han selv utviklet. Han var den første til å foreslå at kefeider er pulserende stjerner fremfor formørkelsesvariable stjerner

Ved å studere kulehopenes fordeling i Melkeveien kunne Shapley gjøre det første estimatet på størrelsen til Melkeveien. Da fant han at Solen ikke befinner seg nær sentrum av galaksen.

Shapley var aktiv i debatten kalt The Great Debate («Den store debatten» på norsk) om hvorvidt den såkalte Andromedatåken og lignende objekter var en del av vår egen galakse eller separate galakser. Shapley holdt med førstnevnte påstand, mens sistnevnte viste seg å være korrekt.  

Sammen med sin assistent Adelaide Ames utga han i 1932 Shapley-Ames Catalog of Bright Galaxies over 1249 galakser som viste at galakser ikke er jevnt fordelt i universet og at galakser eksisterer i galaksehoper. Selv oppdaget han Shapley-superhopen i 1930, som er en av de mest rike galaksehopene som er kjent.

I 1930-årene ledet han det amerikanske initiativ for å redde jødiske forskere i Europa fra nazismen, og han deltok i opprettelsen av UNESCO. Foruten vitenskapelige arbeider har Shapley utgitt en rekke populærvitenskapelige bøker.

Harlow Shapley er faren til Lloyd Shapley, nobelprisvinner i økonomi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.