Harlow Shapley

Faktaboks

Harlow Shapley
Uttale
ʃˈæpli
Født
2. november 1885, Nashville, Missouri, USA
Død
20. oktober 1972, Boulder, Colorado, USA

Harlow Shapley var en amerikansk astronom som var direktør for Harvard-observatoriet i 1921–1952. Han var særlig kjent for undersøkelser av kefeider, Melkeveiens størrelse og struktur, galaksenes avstand, fordeling og antall.

Shapley oppdaget kefeider i kulehoper, som han kunne måle avstanden til og fordeling av ved hjelp av periode-luminositetsrelasjonen og en statistisk metode han selv utviklet. Han var den første til å foreslå at kefeider er pulserende stjerner fremfor formørkelsesvariable stjerner.

Ved å studere kulehopenes fordeling i Melkeveien kunne Shapley gjøre det første estimatet på størrelsen til Melkeveien. Da fant han at Solen ikke befinner seg nær sentrum av galaksen.

Shapley var aktiv i debatten kalt The Great Debate («Den store debatten» på norsk) om hvorvidt den såkalte Andromedatåken og lignende objekter var en del av vår egen galakse eller separate galakser. Shapley holdt med førstnevnte påstand, mens sistnevnte viste seg å være korrekt.

Sammen med sin assistent Adelaide Ames utga han i 1932 Shapley-Ames Catalog of Bright Galaxies over 1249 galakser som viste at galakser ikke er jevnt fordelt i universet og at galakser eksisterer i galaksehoper. Selv oppdaget han Shapley-superhopen i 1930, som er en av de mest rike galaksehopene som er kjent.

I 1930-årene ledet han det amerikanske initiativ for å redde jødiske forskere i Europa fra nazismen, og han deltok i opprettelsen av UNESCO. Foruten vitenskapelige arbeider har Shapley utgitt en rekke populærvitenskapelige bøker.

Harlow Shapley er faren til Lloyd Shapley, nobelprisvinner i økonomi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg