Variable stjerner er stjerner med variabel lysstyrke. Endringen i lysstyrke kan være periodisk, semiregulær eller irregulær.

Den første variable stjerne, Mira, ble oppdaget 1596. I 1800 kjente man 11 variable stjerner, i 1896 ca. 400, og per 2017 kjenner man over 50 000 variable stjerner. Med romsonden Gaia regner man med å kunne identifisere mellom 15 og 20 millioner variable stjerner i Melkeveien.

De variable stjernene kan deles i tre hovedgrupper etter den fysiske årsaken til lysvekslingen. R Coronae-Borealis-stjerner er et eksempel på en gruppe variable stjerner hvor opphavet til variabiliteten er ukjent.

Gruppen inneholder stjerner som mer eller mindre regelmessig trekker seg sammen og ekspanderer. Dette er den største gruppen variable stjerner.

De viktigste undergruppene er:

  • langperiodiske eller klassiske kefeider;
  • RR Lyra stjerner (oppkalt etter den lyssterkeste av denne typen) eller hopevariable (fordi mange først ble funnet i kuleformede stjernehoper) eller kortperiodiske kefeider;
  • langperiodiske variable stjerner, hvor Mira er den best kjente.

For kefeider kan periode-luminositetsrelasjonen benyttes til å bestemme avstanden til stjernen.

Denne gruppen omfatter stjerner hvor variasjonen i lysstyrke skyldes utbrudd av stråling og materie fra det indre, eller fra større eller mindre områder på overflaten; fra små utbrudd på flarestjernene til enorme eksplosjoner hos supernovaene. Se også nova.

Formørkelsesvariable stjerner eller fotometriske dobbeltstjerner er dobbeltstjerner hvor baneplanet ligger i eller nær synslinjen, slik at komponentene periodisk helt eller delvis formørker hverandre. Et eksempel er stjernen Algol.

Stjerne Type Størrelses- klasse Periode (døgn) Oppdager År
Mira (o Ceti) L 1,7–9,6 331,7 Fabricius 1596
β Persei F 2,1–3,2 2,9 Montanari 1669
κ Cygni L 4,0–13,5 406 Kirch 1686
R Hydrae L 4,0–9,8 425,2 Maraldi 1704
R Leonis L 4,6–10,5 312,8 Koch 1782
η Aquile C 3,7–4,5 7,2 Pigott 1784
β Lyrae F 3,4–4,1 12,9 Goodricke 1784
δ Cephei C 3,7–4,6 5,4 Goodricke 1784
α Herculis I 3,1–3,9 Irreg. W. Herschel 1795
R Coronae I 5,5–2,5 Irreg. Pigott 1795
R Scuti I 4,8–7,8 Irreg. Pigott 1795
R Virginis L 6,4–12,1 145,5 Harding 1809
R Aquarii L 6,2–11,0 387,2 Harding 1811
R Serpentis L 5,6–13,0 357,2 Harding 1826
S Serpentis L 7,8–14,0 368,5 Harding 1828
R Cancri L 6,0–11,3 362 Schwerd 1829

L = langperiodisk, F = formørkelsesvriabel, C = klassisk kefeide, I = irregulær

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.