Variable stjerner er stjerner med variabel lysstyrke. Endringen i lysstyrke kan være periodisk, semiregulær eller irregulær.
Den første variable stjerne, Mira, ble oppdaget 1596. I 1800 kjente man 11 variable stjerner, i 1896 ca. 400, og per 2017 kjenner man over 50 000 variable stjerner. Med romsonden Gaia regner man med å kunne identifisere mellom 15 og 20 millioner variable stjerner i Melkeveien.
De variable stjernene kan deles i tre hovedgrupper etter den fysiske årsaken til lysvekslingen. R Coronae-Borealis-stjerner er et eksempel på en gruppe variable stjerner hvor opphavet til variabiliteten er ukjent.
Gruppen inneholder stjerner som mer eller mindre regelmessig trekker seg sammen og ekspanderer. Dette er den største gruppen variable stjerner.
De viktigste undergruppene er:
For kefeider kan periode-luminositetsrelasjonen benyttes til å bestemme avstanden til stjernen.
Denne gruppen omfatter stjerner hvor variasjonen i lysstyrke skyldes utbrudd av stråling og materie fra det indre, eller fra større eller mindre områder på overflaten; fra små utbrudd på flarestjernene til enorme eksplosjoner hos supernovaene. Se også nova.
Formørkelsesvariable stjerner eller fotometriske dobbeltstjerner er dobbeltstjerner hvor baneplanet ligger i eller nær synslinjen, slik at komponentene periodisk helt eller delvis formørker hverandre. Et eksempel er stjernen Algol.
| Stjerne | Type | Størrelses- klasse | Periode (døgn) | Oppdager | År |
|---|---|---|---|---|---|
| Mira (o Ceti) | L | 1,7–9,6 | 331,7 | Fabricius | 1596 |
| β Persei | F | 2,1–3,2 | 2,9 | Montanari | 1669 |
| κ Cygni | L | 4,0–13,5 | 406 | Kirch | 1686 |
| R Hydrae | L | 4,0–9,8 | 425,2 | Maraldi | 1704 |
| R Leonis | L | 4,6–10,5 | 312,8 | Koch | 1782 |
| η Aquile | C | 3,7–4,5 | 7,2 | Pigott | 1784 |
| β Lyrae | F | 3,4–4,1 | 12,9 | Goodricke | 1784 |
| δ Cephei | C | 3,7–4,6 | 5,4 | Goodricke | 1784 |
| α Herculis | I | 3,1–3,9 | Irreg. | W. Herschel | 1795 |
| R Coronae | I | 5,5–2,5 | Irreg. | Pigott | 1795 |
| R Scuti | I | 4,8–7,8 | Irreg. | Pigott | 1795 |
| R Virginis | L | 6,4–12,1 | 145,5 | Harding | 1809 |
| R Aquarii | L | 6,2–11,0 | 387,2 | Harding | 1811 |
| R Serpentis | L | 5,6–13,0 | 357,2 | Harding | 1826 |
| S Serpentis | L | 7,8–14,0 | 368,5 | Harding | 1828 |
| R Cancri | L | 6,0–11,3 | 362 | Schwerd | 1829 |
L = langperiodisk, F = formørkelsesvriabel, C = klassisk kefeide, I = irregulær
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.