Variable stjerner, foranderlige stjerner, stjerner med variabel lysstyrke. Den første variable stjerne, Mira, ble oppdaget 1596; i 1800 kjente man 11, i 1896 ca. 400. I dag (2005) kjenner man ca. 50 000 variable stjerner, men med romsonden GAIA (opp i 2011), regner man med å kunne identifisere mellom 15 og 20 millioner variable stjerner.
Typer
Etter den fysiske årsaken til lysvekslingen kan de variable stjernene deles i tre hovedgrupper.
Pulserende stjerner
Gruppen inneholder stjerner som mer eller mindre regelmessig trekker seg sammen og ekspanderer. Dette er den største gruppen. De viktigste undergruppene er: langperiodiske cepheider (oppkalt etter den første som ble funnet, δ Cephei) eller klassiske cepheider; RR Lyra stjerner (oppkalt etter den lyssterkeste av denne typen) eller hopevariable (fordi mange først ble funnet i kuleformede stjernehoper) eller kortperiodiske cepheider; langperiodiske variable stjerner (Mira er den best kjente).
Eruptive stjerner
Denne gruppen omfatter stjerner hvor variasjonen i lysstyrke skyldes utbrudd av stråling og materie fra det indre, eller fra større eller mindre områder på overflaten; fra små utbrudd på flarestjernene til enorme eksplosjoner hos supernovaene. Se også nova.
Formørkelsesvariable stjerner
Formørkelsesvariable stjerner eller fotometriske dobbeltstjerner. Dette er dobbeltstjerner hvor baneplanet ligger i eller nær synslinjen, slik at komponentene periodisk helt eller delvis formørker hverandre. (Jfr. Algol.
De seksten først oppdagede variable stjerner
| Stjerne | Type | Størrelses- klasse | Periode (døgn) | Oppdager | År |
| o Ceti¹ | L | 1,7 - 9,6 | 331,7 | Fabricius | 1596 |
| β Persei | F | 2,1 - 3,2 | 2,9 | Montanari | 1669 |
| κ Cygni | L | 4,0 -13,5 | 406 | Kirch | 1686 |
| R Hydrae | L | 4,0 - 9,8 | 425,2 | Maraldi | 1704 |
| R Leonis | L | 4,6 -10,5 | 312,8 | Koch | 1782 |
| η Aquile | C | 3,7 - 4,5 | 7,2 | Pigott | 1784 |
| β Lyrae | F | 3,4 - 4,1 | 12,9 | Goodricke | 1784 |
| δ Cephei | C | 3,7 - 4,6 | 5,4 | Goodricke | 1784 |
| α Herculis | I | 3,1 - 3,9 | Irreg. | W. Herschel | 1795 |
| R Coronae | I | 5,5 - 2,5 | Irreg. | Pigott | 1795 |
| R Scuti | I | 4,8 - 7,8 | Irreg. | Pigott | 1795 |
| R Virginis | L | 6,4 -12,1 | 145,5 | Harding | 1809 |
| R Aquarii | L | 6,2 -11,0 | 387,2 | Harding | 1811 |
| R Serpentis | L | 5,6 -13,0 | 357,2 | Harding | 1826 |
| S Serpentis | L | 7,8 -14,0 | 368,5 | Harding | 1828 |
| R Cancri | L | 6,0- 11,3 | 362 | Schwerd | 1829 |
L = langperiodisk, F = formørkelsesvriabel, C = klassisk cepheide, I = irregulær
1Mira
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.