Variable stjerner, foranderlige stjerner, stjerner med variabel lysstyrke. Den første variable stjerne, Mira, ble oppdaget 1596; i 1800 kjente man 11, i 1896 ca. 400. I dag (2005) kjenner man ca. 50 000 variable stjerner, men med romsonden GAIA (opp i 2011), regner man med å kunne identifisere mellom 15 og 20 millioner variable stjerner.
Typer
Etter den fysiske årsaken til lysvekslingen kan de variable stjernene deles i tre hovedgrupper.
Pulserende stjerner
Gruppen inneholder stjerner som mer eller mindre regelmessig trekker seg sammen og ekspanderer. Dette er den største gruppen. De viktigste undergruppene er: langperiodiske kefeider (oppkalt etter den første som ble funnet, δ Cephei) eller klassiske kefeider; RR Lyra stjerner (oppkalt etter den lyssterkeste av denne typen) eller hopevariable (fordi mange først ble funnet i kuleformede stjernehoper) eller kortperiodiske kefeider; langperiodiske variable stjerner (Mira er den best kjente).
Eruptive stjerner
Denne gruppen omfatter stjerner hvor variasjonen i lysstyrke skyldes utbrudd av stråling og materie fra det indre, eller fra større eller mindre områder på overflaten; fra små utbrudd på flarestjernene til enorme eksplosjoner hos supernovaene. Se også nova.
Formørkelsesvariable stjerner
Formørkelsesvariable stjerner eller fotometriske dobbeltstjerner. Dette er dobbeltstjerner hvor baneplanet ligger i eller nær synslinjen, slik at komponentene periodisk helt eller delvis formørker hverandre. (Jfr. Algol.
De seksten først oppdagede variable stjerner
| Stjerne | Type | Størrelses- klasse | Periode (døgn) | Oppdager | År |
|---|---|---|---|---|---|
| o Ceti¹ | L | 1,7 - 9,6 | 331,7 | Fabricius | 1596 |
| β Persei | F | 2,1 - 3,2 | 2,9 | Montanari | 1669 |
| κ Cygni | L | 4,0 -13,5 | 406 | Kirch | 1686 |
| R Hydrae | L | 4,0 - 9,8 | 425,2 | Maraldi | 1704 |
| R Leonis | L | 4,6 -10,5 | 312,8 | Koch | 1782 |
| η Aquile | C | 3,7 - 4,5 | 7,2 | Pigott | 1784 |
| β Lyrae | F | 3,4 - 4,1 | 12,9 | Goodricke | 1784 |
| δ Cephei | C | 3,7 - 4,6 | 5,4 | Goodricke | 1784 |
| α Herculis | I | 3,1 - 3,9 | Irreg. | W. Herschel | 1795 |
| R Coronae | I | 5,5 - 2,5 | Irreg. | Pigott | 1795 |
| R Scuti | I | 4,8 - 7,8 | Irreg. | Pigott | 1795 |
| R Virginis | L | 6,4 -12,1 | 145,5 | Harding | 1809 |
| R Aquarii | L | 6,2 -11,0 | 387,2 | Harding | 1811 |
| R Serpentis | L | 5,6 -13,0 | 357,2 | Harding | 1826 |
| S Serpentis | L | 7,8 -14,0 | 368,5 | Harding | 1828 |
| R Cancri | L | 6,0- 11,3 | 362 | Schwerd | 1829 |
L = langperiodisk, F = formørkelsesvriabel, C = klassisk kefeide, I = irregulær
1Mira
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.