Hallvardskirken

Hallvardskirken er ruinen av en kirke fra rundt 1130, som ligger i Gamlebyen i Oslo. Kirken var byens første domkirke, og ble viet til byens skytshelgen, St. Hallvard.

Byggingen av Hallvardskirken startet trolig tidlig på 1100-tallet, i forbindelse med at Oslo ble et bispedømme omkring 1075. Kirken må ha stått ferdig før 1130, for dette året døde kong Sigurd Jorsalfare og ble gravlagt i kirkens sørvegg. Den ble oppført som en romansk basilika, og utvidet med et gotisk kor i 1260-årene. Hallvardskirken var forbundet med Oslo bispegård, som var residens for biskopen.

Etter den store brannen i Oslo i 1624 beordret Christian 4. at byen ikke skulle bygges opp igjen. I stedet ble en ny by, Christiania, grunnlagt på den andre siden av Bjørvika, ved Akershus festning. Hallvardskirken var fortsatt i bruk, men fordi byens sentrum var flyttet, ble det bygget en ny domkirke for Christiania som stod ferdig i 1639. Etter dette forfalt Hallvardskirken, og i 1669 ble den revet. Stein fra kirkebygget ble brukt til andre byggeprosjekter, og etter hvert ble det bygget over ruinen.

Ruinene av Hallvardskirken ble avdekket på 1800-tallet i forbindelse med utbygging av jernbanen. Ruinene er i dag bevart som en del av Middelalderparken i Oslo, sammen med ruinene av Olavsklosteret og Korskirken (1200-tallet).