Guðbergur Bergsson var en islandsk forfatter. Bergsson var, ved siden av Thor Vilhjálmsson, den viktigste banebryteren for modernistisk prosa på Island.
Han studerte spansk litteratur- og kunsthistorie ved Barcelona universitet.
Hans prosa var ofte preget av absurdisme og grotesk realisme, og han angrep med satirisk mesterskap islandsk konsumentkultur, popkultur, militarisme, moderne historieløshet og en rekke andre forhold, trivielle som alvorlige.
Romanen Tómas Jónsson, metsölubók (Tómas Jónsson, bestselger, 1966) uttrykker skarp kritikk av tendenser i det moderne islandske samfunnet innenfor rammen av en komplisert modernisme.
Seksual- og kjærlighetsforhold, eller mangel på det, og bindinger og livsløgner, var tema i flere bøker, for eksempel i romanen Ævinlega (Evig, 1994). Oppvekstromanene Fadir og modir og dulmagn bernskunnar (Far og mor og barndommens mystiske krefter) og Eins og steinn sem hafid fágar (Lik en stein som havet polerer) utkom begge i 1998. I en rekke romaner har han tematisk og formelt skapt et litterært univers med en typisk islandsk fiskerlandsby som scene der romanene gjensidig kaster lys over hverandre, og der personene ofte skildres på et bunnplan av menneskelig tilværelse. Flere av romanene er forandret i senere utgaver.
Også i novellesamlinger, som for eksempel Hvað er eldi guðs? (Hva er Guds føde?, 1971) og Maðurinn er myndavél (Mennesket er et fotoapparat, 1988), uttrykkes en pessimistisk livsholdning. Gjennom burleske språkleker og en grov nærgåenhet mot sider ved menneskelivet som ikke har vært skjønnlitterært behandlet i islandsk litteratur tidligere, formidles en stemning av håpløshet og undergang. Han bruker ofte stilbrudd, grovt språk om høytidelige temaer og tilsvarende høytidelig språk om trivialiteter, effekter fra undergrunnslitteratur, lærdomsskrifter og gatespråk, der det absurd komiske trer frem mot en moralistisk bakgrunn.
Bergsson skrev også diktsamlinger, blant annet Stígar (2001, Stier), som delvis er selvbiografisk, og flere barnebøker. Og han var aktiv som oversetter av spansk litteratur.
Han var en sterkt omstridt forfatter, men fikk flere viktige litterære priser, blant annet Den Islandske Litteraturprisen to ganger: for romanene Svanurinn (1992, Svanen) og Faðir og móðir og dulmagn bernskunnar (1998, Far og mor og barndommens mysterium).
Han mottok også den høythengende Svenska Akademiens nordiska pris i 2004.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.