Giancarlo De Carlo

Han var utdannet ved Istituto Universitario di Architettura i Venezia i 1947, og startet så eget kontor i Milano. Han beveget seg i 1950- og 1960-årene mot en arkitektur som kombinerte regionale trekk med en sans for geometrisk disiplin.

De Carlo arbeidet med Urbinos byplan fra 1958, og mange av hans forslag er blitt realisert. I fakultetsbygningene for universitetet i Urbino viste han hvordan eldre bygningsmasse kunne utnyttes og innlemmes i nye bygningsstrukturer. Arbeidet i Urbino førte til dannelsen av International Laboratory of Architecture and Urban Design (ILAUD), et forum hvor representanter fra ti internasjonale universiteter hvert år møtes til studier av arkitektur og byutforming.

Han viste sine planer for boliger og butikker i Matera for CIAM-kongressen i Otterloo 1959, og tok denne bevegelsens formspråk opp til diskusjon. Av andre prosjekter kan nevnes utvidelsen av boligbyen Villaggio Matteotti i Terni, Italia (1969–1971), bestående av 2–3-etasjes hus i pusset armert betong, variert utformet, med klart trafikkskille mellom fotgjengere og biler.

De Carlo var professor ved Istituto Universitario di Architettura i Venezia og gjesteprofessor ved MIT i Boston og Yale University i New Haven. I 1995 ble han utnevnt til æresdoktor ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Han mottok «Sir Patrick Abercrombie»-prisen fra UIA i 1967.

• CIAM

• Zucchi, Benedict: Giancarlo De Carlo, 1992, isbn 0-7506-1275-4
• L. Rossi: Giancarlo De Carlo. Architetture, Milano 1988.