Faktaboks

Rikka Deinboll
eg. Fredrikke Johanne Deinboll
Uttale
dˈeinboll
Født
15. mars 1897, Hamar
Død
18. februar 1973
Virke
Bibliotekar
Familie

Foreldre: Banemester Anders Bjølgerud (1847–1921) og Anne Arnesen (1857–1933).

Gift 1.2.1927 med kjemiingeniør August Thorvald Deinboll (17.1.1880–18.2.1975), sønn av prost Peter Vogelius Bugge Deinboll (1847–1927) og Elen Sofie Bryn (1850–92).

Fredrikke Deinboll, fotografert rundt 1935.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Fredrikke Johanne Deinboll var en norsk bibliotekar. Hun var ansatt ved Deichmanske bibliotek i 45 år og leder av Deichmanske biblioteks barne- og skolebiblioteksvirksomhet mellom 1921 og 1964. Deinboll gjorde en vesentlig innsats i utbyggingen av skolebiblioteker i Oslo, og arbeidet for en høyere kvalitet på lesestoff for barn og ungdom. Hun var også daglig leder for Norsk bibliotekskole fra starten i 1939.

Bakgrunn

Rikka Deinboll vokste opp i et miljø der tradisjonen med eventyr, vers og regler var levende. Fra hun gikk i tredje klasse, var hun en ivrig låner på folkebiblioteket og etter hvert også på Jernbanebiblioteket i Hamar. Etter examen artium ved Hamar katedralskole i 1916 var hun i ett år guvernante hos slektninger på Svangstrand. Så ble det lærerskole på Hamar med en del arbeid på biblioteket ved siden av. Eksamen tok hun i 1918, og fra 1. juli samme år ble hun ansatt som assistent ved Deichmanske bibliotek i Kristiania.

Yrkesliv

I 1921 bar det ut i verden, til praktikanttjeneste ved Brooklyn Public Library, der det også var kurs for praktikantene. Varige inntrykk fikk hun dessuten ved å arbeide en del i avdelingen for barnelitteratur fra fremmede land ved New York Public Library. På grunn av sykdom i familien måtte hun reise hjem før året var omme, men da var kurset nesten avsluttet.

Etter hjemkomsten overtok hun som leder av barne- og skoleavdelingen ved Deichmanske bibliotek. I 1923 ble hun valgt inn i Kirkedepartementets rådgivende utvalg for skoleboksamlinger og satt der helt til 1965. I sine vurderinger av hvilke bøker som egnet seg for skolen inntok hun en romsligere holdning enn mange var vant til – men uten å fravike kvalitetskrav. Sammen med Åse Gruda Skard deltok hun i 1930-årenes debatt om hvorvidt barnelitteraturen i for høy grad styrket samfunnets konvensjonelle, «borgerlige» normer.

I årene 1923–32 oversatte Deinboll en rekke barne- og ungdomsbøker fra svensk og engelsk, blant annet Ole Brumm av A. A. Milne. I Barnerim og barneregler (1936) samlet hun tradisjonsstoff som betydde noe for henne, og sørget for vakkert bokutstyr av Albert Jærn. I Hvem banker? Rim og remser fra her og der (1951) fortsatte hun arbeidet med å få dette stoffet ut til samtidens publikum.

Hovedverket ble likevel utbyggingen av skolebibliotektjenesten i Oslo – med lesestuer på skolene. Trass i harde økonomiske tider i 1930-årene oppnådde hun, i samarbeid med overlærerne Anna Sethne og Per Kviberg, å få rikelige bevilgninger. I hennes funksjonstid ble det opprettet 90 skolebibliotek, administrert fra Deichmanske bibliotek. Under hennes ledelse ble utlån og lesesal for barn ved det nye hovedbiblioteket (åpnet 1933) et møtested for datidens moderne barnebibliotekarbeid. Hun hadde gitt ut Håndbok i norsk barnebibliotekarbeide 1927, og sammen med medarbeiderne laget hun mange boklister.

Trass i felles politisk bakgrunn (Arbeiderpartiet) oppstod det et motsetningsforhold mellom Rikka Deinboll og Henrik Hjartøy (Deichmans sjefbibliotekar 1946–62), fordi han mente hennes avdeling ble for mye av «en stat i staten». Dette var nok grunnen til at hun reiste bort ett år (1947) og fungerte som sjef for folkebiblioteket i Sarpsborg.

Rikka Deinboll var medlem av den komité som skulle planlegge en norsk bibliotekskole og var styremedlem for Norsk bibliotekskole 1939–66. Bibliotekdirektør Arne Kildal hadde hovedansvaret for skolen frem til 1952 med Rikka Deinboll som daglig leder. Også her gjorde hun en pionerinnsats, ikke minst ved inspirerende forelesninger.

Deinbolls arbeidskraft og administrative evner ble ofte tatt i bruk av organisasjoner hun var medlem av, for eksempel Norsk Bibliotekforening, der hun var styremedlem 1937–47 (formann fra 1945). I 1950-årenes opphetede debatt om tegneserier ble hun formann i Statens rådgivende utvalg for mediet.

1963 ble hun pensjonert og fikk Kongens fortjenstmedalje i gull. Hennes interessefelt var meget vidt. Landslaget Kunst i skolen var for eksempel en av hennes hjertesaker, og hun samlet på kokebøker.

Les mer i Store norske leksikon

Utgivelser

  • Håndbok i norsk barnebibliotekarbeide, Norsk bibliotekforenings småskrifter 7, 1927
  • Bøker for barn og ungdom, boklister (sm.m. div. medarbeidere), div. utg., 1929–54
  • Barnerim og barneregler, 1936
  • Boken i undervisningen, div. utg., 1936–54
  • Folkeskolebarnas leseinteresse, særtrykk av Norsk pedagogisk tidsskrift nr. 5/1942, 1942
  • Hvem banker? Rim og remser fra her og der, 1951

Kilder og litteratur

  • Stud. 1916, 1942
  • J. Tenfjord: «Gode bøker ut til barna – et livsverk», i Bokbladet nr. 2/1965
  • HEH 1968
  • N. J. Ringdal: By, bok og borger. Deichmanske bibliotek gjennom 200 år, 1985
  • H. E. Aarek (red.): Mer enn bøker. SBIH 50 år, 1990

Faktaboks

Rikka Deinboll
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000002128132

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg