Francis Ponge var en fransk lyriker. I sine dikt forsøkte han å skildre tingene slik de er, uten å fortolke dem eller tillegge dem mening. Samtidig gjenspeiler diktene ordets maktesløshet overfor den konkrete, ytre verden. Hans perspektiv er i slekt med det man finner hos representantene for nyromanen.
Ponge er blitt betraktet som materialist, men også som en humanist som reagerer mot overdreven subjektivisme. Ofte beskriver diktene hans enkle og nære gjenstander, som appelsinen, sneglehuset og stearinlyset. Formen er beslektet med japanske haiku-dikt. Av hans mest kjente diktsamlinger kan nevnes Le Parti pris des choses (1942), Le Carnet du bois de pin (1947), Poèmes (1949) og Le grand Recueil (1961). Et betydelig litteraturkritisk arbeid er Pour un Malherbe (1965).
Ponge var en viktig inspirator for Olav H. Hauges senere diktning. Et utvalg tekster, Den stumme verden, kom på norsk i 1991 i gjendiktning ved Einar Eggen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.