Francis Ponge, fransk lyriker. I sine dikt forsøkte Ponge å skildre tingene slik de er, uten å fortolke dem eller tillegge dem mening. Samtidig gjenspeiler diktene ordets maktesløshet overfor den konkrete, ytre verden. Hans perspektiv er i slekt med det man finner hos representantene for nyromanen. Han er blitt betraktet som materialist, men også som en humanist som reagerer mot overdreven subjektivisme. Ofte beskriver diktene hans enkle og nære gjenstander, som appelsinen, sneglehuset, stearinlyset. Formen er beslektet med japanske haiku-dikt. Av hans mest kjente diktsamlinger kan nevnes Le Parti pris des choses (1942), Le Carnet du bois de pin (1947), Poèmes (1949) og Le grand Recueil (1961). Et betydelig litteraturkritisk arbeid er Pour un Malherbe (1965). Ponge var en viktig inspirator for Olav H. Hauges senere diktning. Et utvalg tekster, Den stumme verden, kom på norsk i 1991 i gjendiktning ved Einar Eggen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.