Fotios, bysantinsk geistlig, et av de viktigste navn i den bysantinske kirke, helgen i den gresk-ortodokse kirke. Patriark i Konstantinopel 858–867 og 877–886. Han hadde et beveget liv, ble avsatt, gjeninnsatt, jagd bort, ekskommunisert, til slutt forvist til et kloster i Armenia. Fotios bidrog til å gjøre filioque til et av de store stridspunkter mellom den latinske og den greske kristenhet. Han var aktiv innen misjon, og i hans tid som patriark ble bulgarerne kristnet. Sin største betydning har han ellers fått ved sin litterære samlervirksomhet. Han gjenopplivet studier av den antikke filosofi i sitt privatakademi, og skriftene hans gir direkte etterretninger om en rekke gammelgreske verker som siden er forsvunnet. Bibliotheke inneholder utdrag fra 279 skrifter av antikke forfattere, med biografiske og estetiske notiser tilføyd. Hans Leksikon er sammenarbeidet av flere eldre greske ordbøker og rommer verdifullt språklig materiale. Han etterlot seg også teologiske skrifter og brev.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.