Aki Kaurismäki er en finsk filmregissør, og bror av Mika Kaurismäki. Han er eksponent for et distansert filmspråk, og er opptatt av hverdagens antihelter, ofte skildret på en usentimental måte med en stor dose svart humor.

Kaurismäki debuterte i 1981, og fikk oppmerksomhet med den uærbødige Dostojevskij-filmatiseringen Forbrytelse og straff (Rikos ja rangaistus, 1983). Etter den sprelske Shakespeare-filmatiseringen Hamlet Goes Business (Hamlet liikemaailmassa, 1987) og den tragikomiske Ariel (1988) fulgte blant annet den H. C. Andersen-inspirerte Fyrstikkpiken (Tulitikkuehtaan tyttö, 1990).

Den smått absurde I Hired a Contract Killer (1991) skildrer en selvmordskandidat som engasjerer en leiemorder og deretter forsøker å fri seg fra kontrakten. La vie de bohême (1992) og stumfilmen Juha (1999), etter en berømt roman av Juhani Aho, skaffet Kaurismäki mer anerkjennelse.

Det var dog først med sin Finland-trilogi at han fikk mye internasjonal oppmerksomhet, med Drivende skyer (Kauas pilvet karkaavat, 1996) og særlig den lakoniske Mannen uten minne (Mies vailla menneisyyttä, 2002), som ble nominert til Oscar og tok hjem en rekke priser under Filmfestivalen i Cannes. Trilogien var komplett med Lys i skumringen (Laitakaupungin valot, 2006), en slags krim noir med handling fra Helsingfors.

Med Le Havre (2011) vant Kaurismäki igjen flere priser i Cannes, og for Den andre siden av håpet (Toivon tuolla puolen, 2017) ble han hedret med Sølvbjørnen under Filmfestivalen i Berlin.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.