Finmarkens Amtstidende var en avis som ble utgitt fra 1871 til 1944.
Finmarkens Amtstidende
Forside av første nummer av Finmarkens Amtstidende 27. oktober 1871.
Historie
Finmarkens Amtstidende forsvarte konsekvent assimilasjonspolitikken i Norge, som i redaktør Richard Rasmussen lederartikkel 17. august 1929:
"Vadsø er den eneste by i vårt land hvor de to sterkt adskilte sprog finsk og norsk har lydt side om side i lange tider. [Men norsk seirer nå] takket være skolens energiske arbeid. […] Alle som har sett de lidelser barn fra finsktalende hjem må gjennomgå på skolen for den sproglige modsetnings skyld, vil vanskelig kunne tilgi de foreldre som kan norsk, men bruge finsk sprog i hjemmet. Appellen er derfor: Tal norsk med barna i hjemmet!"
På 1950-tallet var Rasmussen medlem av Kringkastingsrådet. Der markerte han seg som en steil motstander av samiske radiosendinger. Sámi Radio hadde siden 1946 hatt enkelte sendinger på samisk. Rasmussen fryktet at dette kunne forsinke målet om fornorsking «ved kunstig å opprettholde et sprog som ikke kan bære noen kultur.»
Redaktør Richard Rasmussens i Finmarkens Amtstidende
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Den første Finmarkens Amtstidende ble utgitt i Christiania i 1832 for å formidle nyheter fra de aller nordligste strøk av landet. Utgivelsen hadde sammenheng med satsingen på utvikling av Finnmark etter at grensen mot Russland var blitt traktatfestet i 1826. Avisen fortsatte i Finmarkens og Nordlands Amtstidende utgitt i Tromsø, med noen få utgivelser 1832–1833.
I 1870 ble en ny Finmarkens Amtstidende utgitt, denne gangen i Hammerfest. Den samfunnsengasjerte lensmann og forlegger A. Hinberg var redaktør. Undertittelen var «Et Ugeblad til Oplysnings Fremme». I sine 34 numre var avisen engasjert i den lokale samfunnsdebatten, som talerør for småkårsfolk og med brodd mot borgerskap og politisk establishment.
Varig avisprosjekt
Den tredje Finmarkens Amtstidende kom ut i Vadsø fra høsten 1871, og ble et varig avisprosjekt. Fra starten til 1911 ble den utgitt ukentlig, deretter to ganger i uken og fra 1942 igjen ukentlig. Avisen presenterte seg som et opplysningsorgan «om Folkes Sæder, Vilkaar og Næringskilder» og som et middel for «Civilisationens Fremskridt» i denne «Afkrog af Verden». Avisen skulle gi sitt bidrag «til at fornorske de indvandrede Kvæner og [...] hævde den norske Selvfølelse».
Avisen ble produsert av et lokalt trykkeri og forlag med bokhandel, med innehaveren F. Kjeldseth som første redaktør. I 1870-åra fikk den en viss konkurranse av den samiske avisen Muittalægje («Fortelleren», 1873–78), den språkpolitisk radikale Finnmarkingen (1875) og den kvenske Ruijan Suomenkielinen Lehti («Finnmarks finskspråklige avis», 1877).
I de to første tiårene var avisen nærmest et Venstre-blad. I 1890 ble foretaket omgjort til et aksjeselskap «av byens ledende mænd» og ble et organ for Høyre. I andre halvdel av 1930-tallet opplevde NS stor oppslutning i Vadsø, og avisen ble delvis talerør også for dette partiet.
Flere av redaktørene i avisen var markante pressefolk, som Hans Gulbrandsen i 1920-åra. Den redaksjonelle linjen ble godt overvåket av eierne og de konservative kretser i byen, noe som ikke sjelden førte til konflikt med og oppsigelse av redaktøren.
Under annen verdenskrig ble avisen et lojalt NS-organ, med mye propagandistisk stoff både om hjemlige forhold og om «[m]esterlig tysk forsvarskunst på alle fronter». Avisen balanserte mellom en klar linje i nasjonale politiske spørsmål og bred dekning av lokalstoff, med betydelig interesse for kultur og historie. Finmarkens Amtstidende gikk inn i 1944.
Fakta
- Finmarkens Amtstidende: første nr. 27.10.1871, første red. trolig F. Kjeldseth.
- Siste nr. 17.8.1944. Ble siden opptatt i Finnmark Folkeblad som utkom i Hammerfest 5.1.1942–2.5.1945.
Opplag
- 1.500 (1920)
- 2.000 (1932) |
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Hætta, Odd Mathis: Dá lea Sámi Radio, 2004.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.