Fijis historie

Sterke etniske motsetninger mellom melanesiere (etniske fijianere) og indere har preget det politiske liv. Ratu Sir Kamisese Mara var statsminister i 1970–1987. Hans melanesiske Alliance Party (alliansepartiet) tapte valget i 1987, og den første regjering med indere i flertall ble dannet. Den ble straks styrtet ved et militærkupp ledet av oberst, senere general, Sitiveni Rabuka.

Fiji var medlem av Det britiske samveldet med den britiske monark som statsoverhode. Dronning Elizabeth 2.s representant nektet å godta militærstyret. Rabuka gjennomførte i september 1987 et nytt kupp, opphevet forfatningen, avsatte dronningen, erklærte Fiji som republikk og gikk ut av Samveldet.

Grunnloven ble endret i 1990 slik at melanesierne ble sikret flertall i nasjonalforsamlingen. Statsministeren skal også være melanesier. Mara kom nå tilbake som regjeringssjef; kupplederen Rabuka var med i regjeringen og overtok som statsminister i 1992.

Omveltningene i 1987 fikk vesentlige følger for Fijis økonomi og forholdet til omverdenen. Fra indisk hold ble det klaget over diskriminering. Mange, særlig de med høyere utdannelse, emigrerte. De indiskættede kom dermed i mindretall i befolkningen i 1989, med synkende andel de følgende årene.

I 1997 fikk Fiji en ny grunnlov uten åpen rasediskriminering. Samme år ble landet igjen medlem av Det britiske samveldet. Etter valget i 1999 ble Mahendra Chaudhry Fijis første indiskættede statsminister. Hans eneste år ved makten ble dramatisk, med vold og sivil ulydighet fra Fiji-nasjonalister. 19. mai 2000 trengte en gruppe væpnede menn seg inn i parlamentsbygningen; Chaudhry og 30 andre ministere og toppembetsmenn ble holdt som gisler i åtte uker.

Kupplederen George Speight lanserte seg som forkjemper for urbefolkningen og truet med å drepe gislene. Indere ble utsatt for vold og trakasseringer. 4. juli innsatte de militære en sivil interimsregjering uten indiskættede statsråder under Laisenia Qarase. 29. juli ble Speight anholdt sammen med mange av sine tilhengere; kupplederen ble i 2002 dømt til døden for høyforræderi, men straffen ble senere omgjort til livsvarig fengsel.

Ved valget i 2001 seiret Laisenia Qarase med sitt nye Forente Folkeparti (SDL). I strid med grunnloven dannet han en ren fijiansk regjering, men høyesterett påbød ham i 2003 å gi indiskættede statsråder fra Labour Party (Arbeiderpartiet) plass i regjeringen.

Under et nytt kuppregime i 2006 kunne to valg ha lagt grunnlag for demokratisering, men førte derimot til sterk politisk turbulens og et nytt militærkupp. Hæren erklærte valgresultatene for ugyldige og tok regjeringsmakten under ledelse av forsvarssjefen, kommandør Frank Bainimarama. Bainimarama ble statsminister i 2007.

Forut for kuppet var president Ratu Josefa Iloilo blitt gjenvalgt av høvdingrådet for en ny femårsperiode. Parlamentsvalget to måneder senere ga knepent flertall, og dermed fornyet mandat, til statsminister Qarase og hans fijinasjonalistiske Forente Folkeparti (SDL). Også største opposisjonsparti – det indiskdominerte Arbeiderpartiet – beholdt sine ministerposter. De to dominerende partiene gjenspeiler polariseringen mellom etniske fijianere (melanesiere) og den indiskættede delen av befolkningen. Den etniske todelingen danner fortsatt et dypt politisk skisma.

Etter gjenvalget fremmet Qarase et omstridt lovforslag om amnesti for noen av lederne for kuppet i 2000. Omstridt var også et vedtak om tildeling av landområder til etniske fijianere. Etter noen måneders politisk dragkamp grep kommandør Josaia Bainimarama makten 5. desember 2006. Kupplederen anklaget regjeringen for å være korrupt og for å diskriminere etniske indere. Bainimarama ga seg selv posten som statsminister, men lot president Iloilo fortsette. Mahendra Chaudhry, Fijis første indiskættede statsminister, som i år 2000 ble styrtet ved et kupp, fikk viktige statsrådsposter i kuppregjeringen.

Kuppet i 2006 vakte internasjonal fordømmelse. Fiji ble utestengt fra Det britiske samveldet, og bistand fra EU ble frosset inntil valg ble holdt. Australia, New Zealand og de mindre nabostatene iverksatte sanksjoner. Bainimarama erklærte at han trengte tid til å rydde opp i korrupsjonen etter tidligere folkevalgte regjeringer.

I september 2007 erklærte han unntakstilstand etter vedvarende rykter om motkupp. I november kom en kunngjøring om at motkuppet var blitt forpurret. Flere høyt rangerte offiserer og politikere ble arrestert. Påstander om at Australia og New Zealand skulle ha deltatt i forberedelser til et motkupp, ble kraftig imøtegått av begge land. Fiji har tradisjonelt hatt et nært forhold til Australia –politisk, handelsmessig og militært.

Bainimarama kom ved årsskiftet 2007/2008 med en plan om å vende tilbake til et parlamentarisk styresett i 2010. Som selvbestaltet statsminister utnevnte han seg i februar 2009 også til formann for Fijis tradisjonelle høvdingråd. Han hadde selv oppløst det gamle høvdingrådet fordi det ikke godtok den han hadde utnevnt til landets visepresident. Bainimarama ga seg selv fullmakt til å utnevne alle de 52 medlemmene av høvdingrådet etter anbefaling fra lokale råd. Det forrige rådet hadde 62 medlemmer, deriblant noen livsvarige. I det nye høvdingrådet er funksjonstiden for samtlige begrenset til tre år. Fiji har 225 lokale ledere med rett til høvdingtittelen.

Etter ny politisk turbulens festet de militære grepet om makten i april 2009. En høyere rettsinstans hadde samme måned erklært Bainimaramas tre år gamle militærregime for illegalt, og stilt krav om snarlig nyvalg. Bainimaramas nære allierte, den 88 år gamle og sykelige president Iloilo, slo så tilbake mot domstolen. Presidenten satte forfatningen ut av kraft, ga dommerne sparken og gjeninnsatte Bainimarama som statsminister.

Valg ble nå utsatt. Bainimarama begrunnet dette med at Fiji trengte en ny valgordning for å dempe etniske spenninger som hadde utløst tidligere kupp i 1987 og 2000. Andre hevdet at uansett valgordning vil Fiji like fullt være preget av politisk todeling på etnisk grunnlag. Kunngjøringen om at Fiji ville forbli et militært regime i ytterligere fem år, med valg først i september 2014, ga støtet til ny internasjonal kritikk. Fiji ble nå utstøtt fra det regionale samarbeidsorganet Pacific Islands Forum, som hadde stilt ultimatum med krav om nyvalg i 2009.

Etter flere år med forsinkelser, ble et demokratisk valg avholdt den 17. september 2014. Bainimaramas parti FijiFirst vant med 59,2 prosent av stemmene, og valget ble ansett troverdig av internasjonale observatører.

Fiji har siden selvstendigheten i 1970 deltatt i mange av FNs fredsbevarende operasjoner. Etter press fra Australia og New Zealand ble denne rollen betraktelig redusert av FN i 2007. Uten fredsrollen er det tvilsomt om Fijis militære ville blitt sterke nok til å opptre som kuppmakere. Landet hadde bare 200 tjenestegjørende militære ved selvstendigheten i 1970, men etter FN-deltagelse i Libanon og Sinai var tallet tidoblet i 1986. Påfølgende år kom det første militærkuppet.

I alt har nærmere 25 000 Fiji-soldater deltatt i FN-operasjoner, et svært stort tall for en nasjon med i underkant av en million innbyggere. FN-soldatene har bidratt vesentlig til BNP og landets valutabeholdning.

Økonomien har vært blant statsminister Bainimaramas største utfordringer. Den økonomiske veksten har vært lav på under 1 prosent årlig siden tusenårsskiftet, og prognosene tyder på minusvekst. Lavere skatteinntekter har tvunget Bainimarama til å kutte regjeringens driftsutgifter med 30 prosent. Fiji-dollaren ble i april 2009 devaluert 20 prosent med sikte på å øke eksporten og trekke flere turister til øyriket.

Turistnæringen svarer for ca. 30 prosent av BNP og sysselsetter flest med 23 400 ansatte. Fiji noterte nær rekord med over 500 000 utenlandske turister i 2008, men i 2009 var det bratt nedgang etter ny politisk turbulens. Australia og New Zealand har frarådet besøk, både av prinsipielle grunner og fordi sikkerheten på hovedøya Suva anses tvilsom. 56 prosent av turistene i 2008 kom fra Australia/New Zealand, 15 prosent fra Europa.

• Fiji
• Fijis politiske system