Fiji er etter forfatningen av 1997 en uavhengig og demokratisk republikk. Statsoverhodet, presidenten, utpekes av det tradisjonelt baserte høvdingrådet, Bose Levu Vakaturaga. I hovedsak ligger imidlertid den reelle utøvende makt hos statsministeren og regjeringen. Regjeringen utgår fra, og er ansvarlig overfor, det folkevalgte representanthuset. Lovgivende makt ligger ifølge forfatningen hos aprlamentet, som har to kamre – et senat med 32 medlemmer, som utnevnes av presidenten (14 etter forslag fra høvdingrådet, 9 etter forslag fra statsministeren, 8 etter forslag fra opposisjonslederen og én etter forslag fra øyrådet på Rotuma) for en periode på inntil fem år, og et representanthus med 71 medlemmer, som velges i direkte valg på delvis etnisk grunnlag og for inntil fem år. 23 av representantene velges av etniske fijianere, 19 av indere, én av innbyggerne på øya Rotuma og tre av ulike etniske grupper; de siste 25 plassene er frie. Senatet spiller i mange henseender, spesielt økonomiske, en underordnet rolle, men er viktig som beskytter av de etniske fijianeres interesser.

Etter uavhengigheten fra Storbritannia i 1970 fortsatte Fiji som medlem av Commonwealth (Samveldet) med den britiske monark som statsoverhode. Landet ble republikk etter to militærkupp i 1987. Hele tiden siden uavhengigheten har spenningene mellom etniske fijianere og indiskættede innbyggere preget politikken. De etniske fijianerne har hatt makten storparten av tiden siden uavhengigheten, og presidenten må ifølge forfatningen være fijianer. De to gruppene samler seg i hovedsak om hver sine partier. De etniske spenningene og den derav følgende emigrasjon av velutdannede indere og en sårbar økonomi med turisme som viktigste kilde til valutainntekter, gjør at det politiske systemet er ustabilt. Den sittende presidenten kom til makten etter et statskupp i år 2000 og ble avsatt i et militærkupp i desember 2006, men gjeninnsatt av kuppmakerne i januar 2007. I det samme kuppet ble nasjonalforsamlingen oppløst, den lovlig valgte statsminister ble satt i husarrest, og presidenten utnevnte kupplederen til midlertidig statsminister.

Administrativt er Fiji inndelt i fire områder og i alt 14 provinser.

Rettsvesenet er i prinsippet uavhengig av det politiske systemet, men etter kuppet i 1987 ble en rekke dommere avsatt, og 2/3 av landets advokater forlot landet. Domstolsvesenet omfatter en høyesterett, under den en appelldomstol og, i første instans, magistratrettene. Lovverket bygger på britiske forbilder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.