Ferdinand Finne er en norsk maler, grafiker, forfatter, teaterdekoratør og kostymetegner. Han var kostymesjef på Nationaltheatret i 1934. Under andre verdenskrig var han med på å bygge opp Little Norway i Canada og var tilknyttet Luftforsvarets overkommando i London som major. Der fikk han veiledning av dramatiker og kunstner Oskar Kokoschka. Sin utdannelse som bildekunstner har han ellers vesentlig fra etterkrigstiden: Kunstakademiet 1959-1951, Statens håndverks- og kunstindustriskole og Fernand Légers malerskole i Paris i 1953.

Finne anvender et naturalistisk formspråk. Motivene, som omfatter landskap, stilleben, blomster og interiør, henter han fra sine utallige reiser og opphold i forskjellige deler av verden, oftest fra middelhavsland. Han er særlig kjent for sine dyptrykk i teknikken sukkerakvatint. Foruten dekorasjoner og kostymer til teater i inn- og utland, særlig Nationaltheatret, samarbeidet han med Flemming Flindt om gjenskapningen av Bournonvilles nasjonalromantiske ballett Brudeferden i HardangerDen Norske Opera i 1982.

Finne skrev artikler om kunst i aviser og tidsskrifter, og utgav en rekke bøker; historiske, selvbiografiske og reiseskildringer: Store motekonger (1939), Øya og huset (1956), Den grønne lagune (1967), Så vidt jeg kan huske (1974, utvidet 1986), En krans av greske øyer (1977), Veien blir til mens du går (1985), Vandrer mot en annen strand (1990), Ringer i et hav (1991), Sangen om Sørlandet (1993), Blå elefant – ekko fra India (1998).

Andre leksikon

Utvalgt litteratur

  • Elton, Thore J.: Ferdinand Finne, 2000
  • Ringnes, Kathrine, red.: Ferdinands bilder, 2000

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.