akvatint

Prins Eugen. Akvatint. 1936.

Akvatint. av . Gjengitt med tillatelse

Akvatint er en grafisk dyptrykksteknikk som gir fint graderte valørforskjeller.

Faktaboks

Uttale
akvatˈinta
Etymologi
av italiensk ‘farget vann’

Trykkplaten bestrøs med harpikskorn, som deretter smeltes fast til platen. Når platen legges i syrebad, vil områdene som er dekket av harpikskorn ikke bli etset, og i det ferdige trykk vil de fremstå som små flekker i papirets fargetone. Valørene oppnås ved at platen etses i flere omganger. Ferdig etsede partier beskyttes etter hvert med dekkferniss. Valørdybden bestemmes av harpikskornenes størrelse og tetthet, samt av etsingens varighet.

Akvatin ble først brukt i Frankrike som reproduksjonsteknikk for laveringer i andre halvdel av 1700-tallet (beskrives første gang av Jean-Baptiste le Prince: Découverte du procédé de gravure au lavis, 1780), og ble først kunstnerisk utnyttet av Francisco Goya i serien Los Capriccios fra 1790-årene.

I en sukkerakvatint males bildet på platen med en «liftground» som består av en mettet sukkerløsning, tusj, såpe og gummi arabicum. Hele platen dekkes deretter med dekkferniss og legges i lunkent vann. Sukkerløsningen vil løse seg i vannet, og de bemalte områdene frilegges. Deretter bestrøs platen med harpikskorn og etses på vanlig måte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Fredrik A. Sandvik

Skriveforma «akvatinta» gjekk ut av bokmålsrettskrivinga i 2005. Eg føreslår derfor at artikkelen blir flytta til tittelen «akvatint». Sjå https://www.naob.no/ordbok/akvatint og http://www.sprakradet.no/localfiles/9630/rettskriving2005.pdf

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg