Enron Corporation, Houston, var et amerikansk energikonsern dannet i 1985 ved sammenslutning av gasselskapene Houston Natural Gas (Texas) og InterNorth (Nebraska). Selskapet var USAs største energikonsern. Det gikk konkurs i 2001 etter en omfattende regnskapsskandale, det som senere er blitt kalt Enron-skandalen.

Gjennom dereguleringen av energimarkedet i 1990-årene vokste Enron til å bli USAs ledende energikonsern. Per 2000 var det et av landets største selskap med en årsomsetning på cirka 100 milliarder amerikanske dollar og rundt 20 000 ansatte i 40 land, deriblant 60 i Norge.

Enron drev først og fremst handel og leveranse av elektrisitet og gass, men hadde også avdelinger for handel med metaller, papir, kull, kjemikalier og tremasse. Konsernet disponerte store kraftproduksjonsmidler, opererte et gassrørledningsnett med samlet lengde 40 000 km og eide et omfattende fiberoptisk nettverk.

I 2001 viste det seg at Enron hadde større gjeld enn selskapet klarte å betjene, over 65 milliarder amerikanske dollar. Konsernet erklærte seg deretter konkurs i henhold til den amerikanske konkurslovens paragraf 11 om beskyttelse mot sine kreditorer, som innebar at selskapets drift kunne fortsette mens det ble restrukturert. Per 2004 foregikk det fortsatt arbeid med restrukturering og avvikling av gjenværende Enron-virksomheter.

Enron-konkursen var en av de største og mest oppsiktsvekkende i amerikansk historie. Selskapets finansielle vanskeligheter skal i flere år ha blitt kamuflert ved plassering av store gjeldsposter utenfor det ordinære regnskapet og transaksjoner mellom datterselskap. Slik kunne konsernet fremstå som profitabelt selv om det gikk med tap, og aksjekursen steg voldsomt. En viktig brikke i dette spillet var revisjonsfirmaet Arthur Andersen, som hadde hatt en dobbeltrolle som både rådgiver og regnskapsrevisor for Enron. Mens dekkoperasjonene pågikk, solgte konsernledelsen sine egne aksjer, mens de ansattes pensjonskapital var låst fast i de samme aksjene etter konkursen.

I 2002 startet det amerikanske justisdepartementet etterforsking av Enron-konkursen, samtidig som en aksjonær-gruppe saksøkte flere Enron-direktører, revisoren Arthur Andersen og en del banker og advokatfirmaer som var innblandet (bl.a. investeringsbanken Merrill Lynch). Arthur Andersen ble samme år dømt for å ha makulert saksdokumenter og på den måten hindret Enron-etterforskningen, og revisorselskapet ble deretter oppløst. 2004 ble Enrons finansdirektør Andrew Fastow dømt til 10 års fengsel etter å ha innrømmet skyld. Regnskapssjef Richard A. Causey fikk en dom på 5 år og 7 mnd. i fengsel, adm. direktør Jeffrey Skilling fikk 24 år, mens grunnlegger og styreleder Kenneth Lay døde kort tid før dommen skulle falle.

Enron-konkursen ble etterfulgt av flere lignende regnskapsskandaler verden over, blant annet i amerikanske WorldCom og Tyco, italienske Parmalat og norske Finance Credit (se Finance Credit-saken).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.