Ekvatorial-Guineas utenrikspolitikk

Ekvatorial-Guineas utenrikspolitikk har vært orientert mot den gamle kolonimakten Spania, men fra 1980-årene i økende grad mot Frankrike, etter hvert som Spania har kritisert brudd på menneskerettighetene. I 1983 ble Ekvatorial-Guinea medlem i det franskdominerte vestafrikanske økonomiske samarbeidet i Communauté économique et monétaire en Afrique centrale (CEMAC), året etter i Banque de états de l'Afrique centrale (BEAC).

Ekvatorial-Guinea har deretter deltatt på de fransk-afrikanske toppmøter og gjorde i 1998 fransk til offisielt språk ved siden av spansk. Forholdet til nabolandet Gabon var i 1980- og 1990-årene tidvis dårlig som følge av omfattende ekvatorialsk opposisjonell aktivitet i Gabon, og på grunn av uoverensstemmelser over grensetrekninger. Konflikten ble skjerpet i 2003, da Ekvatorial-Guinea gjentok en tidligere påstand om at Gabon okkuperer tre små øyer (Mbanie, Cocotiers og Congas) i den potensielt oljerike Coriscobukta – og offisielt gjorde krav på den. Ekvatorial-Guinea og Gabon ble så enige om å overlate tvisten til FN for mekling.

Ekvatorial-Guinea og Gabon ble i 2004 enige om å samarbeide i leting etter olje i de omstridte farvannene mellom de to landene. I 1988 truet Nigeria med å invadere Bioko etter at det ble kjent at teknisk personell fra Sør-Afrika hadde tilhold der. Samarbeidet med Sør-Afrika kom på en tid da landet var internasjonalt isolert, og Ekvatorial-Guinea ble etter 1985 apartheidregimets nærmeste allierte i Afrika.

Samarbeidet ble styrket etter regimeskiftet i Sør-Afrika, og Ekvatorial-Guinea har mottatt både sørafrikansk bistand og investeringer. Forholdet til Nigeria ble forbedret fra 1990, og de to landene ble enige om å samarbeide om å få trukket opp en demarkasjonslinje mellom dem i den oljerike Guineabukta.

Flere grenser i regionen er omstridt, og Ekvatorial-Guinea har tatt Nigerias side i dets grensetvist med Kamerun over Bakassihalvøya. Forholdet til USA var også anspent på 1990-tallet, og USA stengte sin ambassade i landet 1996. Etter at oljevirksomheten i Ekvatorial-Guinea skjøt fart, dominert av amerikanske selskaper, åpnet USA sin ambassade igjen – og har også bistått med militær assistanse.

Ekvatorial-Guinea frøs de diplomatiske forbindelser med Spania i 1997, da Spania ikke ville inndra opposisjonslederen Severo Motos status som politisk flyktning. Ekvatorial-Guinea beskyldte Spania for å støtte det mislykkede kuppforsøket i 2004, som ble knyttet til Moto. Forbindelsene til Angola og Libya ble styrket først på 2000-tallet.

I 1999 var Ekvatorial-Guinea ett av seks land som sluttet seg til en ny regional samarbeidsorganisasjon, Commission du Golfe de Guinée (CGG). I 2002 ble Ekvatorial-Guinea med i det nyopprettede Congo Basin Forest Partnership (CBFP), et program for økonomisk utvikling og økologisk bevaring som omfatter seks land i regionen. De senere år har Ekvatorial-Guinea, i likhet med mange andre afrikanske land, styrket sine forbindelser med Kina.