Ekvatorial-Guineas politiske system

Ekvatorial-Guinea er en presidentstyrt republikk. Flere partier er tillatt fra 1992, men i praksis har presidenten og hans parti styrt nokså eneveldig. Opposisjonen er i stor grad blitt undertrykket og har til dels vært basert i andre land. Den nåværende forfatning er fra 1991, senest revidert 1995. Den er den fjerde siden uavhengigheten fra Spania i 1968. Utøvende myndighet er lagt til presidenten, som velges i allmenne valg for sju år. Presidenten kan gjenvelges og er immun mot rettsforfølgelse, også for overgrep han må ha begått før og etter sin presidenttid. Han utnevner statsministeren og regjeringsmedlemmene, som alle må være medlemmer av nasjonalforsamlingen. Den lovgivende myndighet er formelt lagt til en folkeforsamling (Camara de Representantes del Pueblo) med 100 medlemmer, valgt i allmenne valg for fem år; presidenten kan oppløse forsamlingen og utskrive nyvalg før valgperioden er utløpt. Stemmerettsalderen er 18 år. Ved valget i mai 2008 fikk presidentens parti PDGE og en koalisjon av ni “opposisjonspartier” som også støtter presidenten 99 av de 100 plassene i nasjonalforsamlingen.

Statsstyret er ustabilt. Både indre og ytre opposisjon og konflikter med naboland bidrar til dette. Det samme gjør en lite utviklet og sårbar økonomi. Oljefunn og mineralforekomster har imidlertid skapt vekstmuligheter.

Administrativt er landet inndelt i sju provinser (fire på fastlandet og tre på de to øyene Bioko og Annobón), som igjen er inndelt i 30 kommuner.

Domstolvesenet er formelt uavhengig, men ikke alltid reelt. Det omfatter lokale retter som settes etter behov, førsteinstansretter og territorielle øverste domstoler i Malabo og Bata, og en høyesterett i Malabo inndelt i fire kamre og bemannet av en rettspresident og 12 dommere. Lovverket bygger på spanske forbilder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.