Dilek Güngör

Güngör debuterte i 2007 som romanforfatter med Das Geheimnis meiner türkischen Großmutter. Bestemoren til hovedpersonen ligger for døden, og familien reiser fra Tyskland til Tyrkia for å ta farvel. Denne reisen danner ramme for tilbakeblikk og erindringer, blant annet om hvilken viktig rolle bestemoren har hatt i familien. Romanen kan leses som en familieroman hvor også familiehemmeligheter kommer for dagen, utløst av den emosjonelle situasjonen et forestående dødsfall innebærer.

Med romanen Ich bin Özlem (2019) fikk Güngör sitt egentlige gjennombrudd. Den unge kvinnen Özlem, født og oppvokst i Tyskland, føler at hun ikke har mulighet til selv å definere hvem og hva hun er, men at hun av alle blir satt i bås, definert av hjemlandet til sine foreldre. Samtidig erkjenner hun at hun, helt siden hun var barn, har forsøkt å leve opp til klisjeene det tyske flertallssamfunnet har dannet seg av tysk-tyrkere. Til slutt blir presset så stort at hun konfronterer omgivelsene med avmaktsfølelsen, som gir seg uttrykk i et sterkt raseri. Romanen tematiserer identitetsspørsmål, hverdagsrasisme og hvilken kraft det krever å gå sin egen vei i et samfunn hvor andres forutinntatte meninger og holdninger definerer hvem man skal være.

Vater und ich (2021) viderefører identitetstematikken fra Ich bin Özlem, men setter den inn i et tydeligere generasjonsperspektiv. Protagonisten, også her en ung kvinne, besøker sin gamle far. Faren kom til Tyskland som arbeidsinnvandrer (såkalt gjestearbeider) på 1970-tallet. Etter hvert som Ipek vokste opp og tok utdanning, ble avstanden mellom far og datter stadig større. Avstanden mellom deres ulike erfaringer – faren som en arbeider uten utdanning og datteren som velutdannet journalist – opplever begge som stor og vond. Ipek føler også at hennes tyrkisk, som i sin tid var familiespråket, har blitt fremmed. Far og datter har i løpet av årene vokst fra hverandre og strever med å finne tilbake til den tidlige fortroligheten. Helgebesøket blir et forsiktig forsøk på å nærme seg hverandre igjen.