Åpen lang ö og ü med gravisaksent

Åpen lang ö og ü (med gravisaksent) av Pål Johansen. CC BY SA 3.0

Dieth-skrift, skrift for å skrive sveitsertyske dialekter, offentliggjort i 1938 av professor Eugen Dieth (1893-1956) i hans bok Schwyzertütschi Dialäktschrift (Sveitsertysk dialektskrift). En oppdatering av skriften ble utgitt i 1986. 

De sveitsertyske dialektene skiller seg svært fra standard høytysk og selv om høytysk er skriftnormen også i Sveits, blir forskjellige dialekter skrevet, og da ofte med denne skriften.

Men det er ingen rettskrivningsnorm. Hovedregelen i dieth-skriften er at man skal skrive slik man snakker, uten hensyn til hvordan ordet ser ut i standard høytysk, men rettskrivningsreglene i høytysk påvirker allikevel hvordan sveitsertysk blir skrevet. (f.eks. ved at bokstavene v, tz, ck, qu brukes. Slike bokstaver er markert med D i tabellen.)

Høytysk påvirkning gjør også at diftongen [æʊ̆] skrives au og ikke äu som ville vært den beste gjengivelsen, med begrunnelsen at en som kan høytysk ville lest äu som /oi/. 

Mange bryr seg ikke om vokalen er lang eller kort, man kan derfor se ord som zit 'tid' i stedet for zyt/ziit. 

I oversikten settes vokalene med omlyd (markert med trema:¨) - i tråd med tysk praksis - etter de tilsvarende vokalene uten omlyd.

Åpne vokaler markeres med gravisaksent (`), og settes etter de tilsvarende lukkede vokalene uten aksent.

Lange vokaler settes etter tilsvarende korte.

Diftongene plasseres etter de enkle vokalene. 

Mange nettlesere har problemer med å gjengi gravisaksent over trema. De berørte bokstavene er derfor også gjengitt som bilder. 

Bokstav

IPA

Eksempel

Betydning

a

[ɑ]

chraft

kraft

aa

[ɑː]

raathuus

rådhus

au

[æʊ̆]

aug

øye

ä

[æ]

mäntsch

menneske

ää

[æː]

wääg

vei

äi

[æĭ]

bäi

ben

b

[b̥]

bèèrg

fjell

ch

[χ]

chuchichäschtli

lite kjøkkenskap

ck D

[kːχ]

bock

bukk

d

[d̥]

adiö

adjø

e

[e]

[ə]

esel

mueter

esel

mor

ee

[eː]

schnee

snø

ei

[eĭ]

schreie

skrike, rope

è (ë*)

[ɛ]

fèrtig

ferdig

èè (ëë*)

[ɛː]

gèèrn

gjerne

f

[f]

fènomeen

fenomen

ff

[fː]

schaffe

arbeide

g

[ɡ̊]

ganz

hel(t)

gg

[k]

egge

hjørne

h

[h]

hagle

hagle (verb)

i

[ɪ]

nämli

nemlig

ii (y*)

[iː]

schriibe

skrive

ie

[iə̆]

liecht

lys; lett

ìì (ii*)

[ɪː]

ììch

jeg

j

[j]

jung

ung

k

[kχ]

kafi

gchochet

kaffe

kokt

l

[l]

allwääg

antageligvis

m

[m]

tumm

dum

n

[n]

tünn

tynn

ng

[ŋ]

ggange

gått

ngg

[ŋk]

bangg

bank

nk

[ŋkχ]

tanke

takk

o

[o]

vogel

fugl

ò

[ɔ]

òschte

påske

oo

[oː]

grooss

stor

ou

[oʊ̆]

boue

bygge

ö

[ø]

vögel

fugler

öö

[øː]

gröössi

størrelse

öi

[œĭ]/[ɔĭ]

nöi

ny

ö̀ö̀

[œː]

schpö̀ö̀ter

senere

p

[p]

perong

perong

pf

[pf]

pfiiffe

pipe

ph

[pʰ]

phèrsoon

phalte

person

beholde

qu

[kχv]

quatsch

tøys

r

[r]/[ʀ]

schniider

skredder

s

[s]

hase

komme seg vekk

ss

[sː]

hasse

hate

sch

[ʃ]

wösch(sch)

blamaasch

vask

skam

sp- D

abspeere

sperre av

st- D

stäi

uufstaa

stein

stå opp

t

[t]

totaal

total

th

[tʰ]

thakt

takt

tz D

[ʦ]

schatz

skatt

u

[ʊ]

stube

stue

uu

[uː]

muur

mur

ue

[uə̆]

fuess

fot

ùù

[ʊː]

zùùg

tog

ü

[ʏ]

über

over

üü

[yː]

lüüt

folk

üe

[yə̆]

süess

søt

ǜǜ

[ʏː]

de(r)fǜǜr

derfor

v D

[f]

verstaa

forstå

w

[v]

welo

sykkel

y*

[iː]

Schwyz

Sveits og Schwyz

z

[ʦ]

zimli

ganske

Uttalegjengivelsen og eksemplene er hovedsakelig basert på dialekten i Zürich (Züri), som bl.a. ikke har kort è [ɛ] eller [ɔ], men disse lydene finnes i Bern og østlige dialekter, og de fleste dialektene bortsett fra Zürich skiller mellom åpen og lukket lang [ɪː]/[iː], [ʊː]/[uː] og [ʏː]/[yː].

Sveitsertysk skiller ikke på stemt og ustemt konsonant (kun paret v/f). I stedet uttales det som på norsk er ustemte lyder som fortis, altså med stramme muskler i munnen, og våre stemte lyder uttales som lenis, dvs. med avslappede muskler i munnen. Forskjellen mellom f.eks. b og p er altså ikke stemt (b) og ustemt (p), men lenis b og fortis p.

Disse lydene er lenis: b d g f s sch ch r l m n ng

(g- foran konsonant uttales nesten fortis, og kan også ses skrevet gg-)

Disse lydene er fortis: p t gg ff ss schsch chch ll mm nn ngng

P og t forekommer også dobbelt: pp, tt.

Merk at schsch, chch og nng skrives som enkle lyder (sch, ch og ng) og at skillet mellom fortis og lenis derfor ikke gjengis i skriften. Dette ble begrunnet med at de doble konsonantene ville gi et rotete skriftbilde.

Dieth foreslo opprinnelig å bruke bokstaven ʃ i stedet for sch og at den også kunne skrives dobbelt som fortis: ʃʃ.

På norsk er p, t og k ofte aspirert, mens sveitsertysk p, t, gg er uaspirerte. De aspirerte variantene brukes i lånord og skrives da med h, som vist i tabellen. For p kan stavelser med ph også oppstå ved bortfall av lyd, som f.eks. phalte i tabellen, som kommer fra behalten. Dialekter som har aspirert k, skriver kh, f.eks. khind 'barn' i baseltysk.

Sveitsertysk har hovedsakelig kun bakre ch, som i ach. De dialektene som har fremre ch som i ich, kan skrive denne lyden med ĉh, f.eks. ĉhennu 'kunne' i wallisertysk.

Sammensetningene sp og st uttales alltid [ʃp] og [ʃt] - unntatt i lånord - i motsetning til høytysk, som bare har denne lydendringen i fremlyd: fest 'fast' uttales [feʃt] på sveitsertysk, men [fest] på høytysk. Mange skriver også schp og scht for disse lydene i innlyd.

tz og ck skrives etter kort vokal

Dieth-skriften benytter ikke det tyske tegnet for dobbelt s (ß), men skriver i stedet ss. Dette er også rettskrivingsregelen i høytysk i Sveits. 

Substantiv skrives med liten forbokstav i dieth-skriften, men mange skriver allikevel stor forbokstav etter høytysk forbilde.  

Tegnet for åpen e var opprinnelig ë, med è som alternativ for dem som ikke hadde ë på skrivemaskinen, men for å holde systemet mer ensartet, skrives åpen e i dag mest è, siden andre åpne vokaler også skrives med gravisaksent.

Tilsvarende hadde bokstaven y for lang lukket /i/ en alternativ skrivemåte med ii og samtidig fikk lang åpen i, som ellers ble skrevet ii, også gravisaksent: ìì. I dag er parene ii/ìì foretrukket fremfor y/ii for bedre samsvar med øvrige skiller mellom lukket og åpen vokal. 

De eldre formene er markert med asterisk (*) i tabellen. 

BINDEKONSONANT

Verbformer og nomen (også artiklene) som slutter på -e, preposisjonene som slutter på vokal og ordene wie 'som', 'hvordan', og wo 'hvor' får en binde-n- når neste ord begynner på vokal, for å unngå at de to vokalene uttales sammen. Binde-n'en gjør at ordene uttales i ett, og selv om den stavelsesmessig hører til neste ord, skrives den sammen med det første ordet (her tydeliggjort med en bindestrek, som normalt ikke skrives): ich isse-n am liebschten öpfel 'jeg spiser helst epler', bi de-n alte-n und de junge 'hos gamle og unge'

LYDSAMMENTREKNINGER

En rekke lyder endrer uttale avhengig av hvilke lyder som følger etter dem. Dette kan skje både inne i et ord og mellom påstøtende ord, særlig i rask tale. Slike lydsammentrekninger gjengis ikke i skriften. 

Dentaler uttales som labialer foran labialer:

foran m bli d til b: badmantel /babmantel/ 'badekåpe' og t til p amtmaa /ampmaa/ 'amtsmann'

foran b, p, f blir både d og t til p: nöt für /nöpfür/ 'ikke for'

foran m, b, p, f blir n til m : en bèèrg /em bèèrg/ 'et fjell'

nd blir til m foran m: sind mer /simmer/ 'er vi' Dette er særlig vanlig i omvendt ordstilling med pronomenet 'vi' - mer- og i dette tilfellet skrives vanligvis også sammentrekningen: simer

Dentaler uttales som gutturaler foran gutturaler:

foran g, k, gg, ch blir d og t til gg: hüt gönd mer /hüggömer/ 'i dag går vi', og n, nd og nt blir til ng: landkantöön /langkantöön/ 'landkanton' (i motsetning til bykanton)

Første dental tilnærmer seg andre dental i uttalen:

foran sch blir s til sch: brämsschpuur /brämschpuur/ 'bremsespor', og z til tsch: z springe /tschpringe/ 'å hoppe' 

To like lenis-konsonanter blir til fortis-konsonant: abboue /appoue/ 'nedbryte'

Perfektum partisipp dannes med forstavelsen ge-, hvor e'en ofte ikke uttales og g'en tilpasses følgende konsonant i uttalen.

Foran p, pf, t, z utelates ge-

Foran b og d blir ge- til p- og t- henholdsvis. 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.