Åpen lang ö og ü med gravisaksent

Åpen lang ö og ü (med gravisaksent) av Pål Johansen. CC BY SA 3.0

Dieth-skrift, skrift for å skrive sveitsertyske dialekter, offentliggjort i 1938 av professor Eugen Dieth (1893-1956) i hans bok Schwyzertütschi Dialäktschrift (Sveitsertysk dialektskrift). En oppdatering av skriften ble utgitt i 1986. 

De sveitsertyske dialektene skiller seg svært fra standard høytysk og selv om høytysk er skriftnormen også i Sveits, blir forskjellige dialekter skrevet, og da ofte med denne skriften.

Men det er ingen rettskrivningsnorm. Hovedregelen i dieth-skriften er at man skal skrive slik man snakker, uten hensyn til hvordan ordet ser ut i standard høytysk, men rettskrivningsreglene i høytysk påvirker allikevel hvordan sveitsertysk blir skrevet. (f.eks. ved at bokstavene v, tz, ck, qu brukes. Slike bokstaver er markert med D i tabellen.)

Høytysk påvirkning gjør også at diftongen [æʊ̆] skrives au og ikke äu som ville vært den beste gjengivelsen, med begrunnelsen at en som kan høytysk ville lest äu som /oi/. 

Mange bryr seg ikke om vokalen er lang eller kort, man kan derfor se ord som zit 'tid' i stedet for zyt/ziit. 

I oversikten settes vokalene med omlyd (markert med trema:¨) - i tråd med tysk praksis - etter de tilsvarende vokalene uten omlyd.

Åpne vokaler markeres med gravisaksent (`), og settes etter de tilsvarende lukkede vokalene uten aksent.

Lange vokaler settes etter tilsvarende korte.

Diftongene plasseres etter de enkle vokalene. 

Mange nettlesere har problemer med å gjengi gravisaksent over trema. De berørte bokstavene er derfor også gjengitt som bilder. 

Bokstav

IPA

Eksempel

Betydning

a

[ɑ]

chraft

kraft

aa

[ɑː]

raathuus

rådhus

au

[æʊ̆]

aug

øye

ä

[æ]

mäntsch

menneske

ää

[æː]

wääg

vei

äi

[æĭ]

bäi

ben

b

[b̥]

bèèrg

fjell

ch

[χ]

chuchichäschtli

lite kjøkkenskap

ck D

[kːχ]

bock

bukk

d

[d̥]

adiö

adjø

e

[e]

[ə]

esel

mueter

esel

mor

ee

[eː]

schnee

snø

ei

[eĭ]

schreie

skrike, rope

è (ë*)

[ɛ]

fèrtig

ferdig

èè (ëë*)

[ɛː]

gèèrn

gjerne

f

[f]

fènomeen

fenomen

ff

[fː]

schaffe

arbeide

g

[ɡ̊]

ganz

hel(t)

gg

[k]

egge

hjørne

h

[h]

hagle

hagle (verb)

i

[ɪ]

nämli

nemlig

ii (y*)

[iː]

schriibe

skrive

ie

[iə̆]

liecht

lys; lett

ìì (ii*)

[ɪː]

ììch

jeg

j

[j]

jung

ung

k

[kχ]

kafi

gchochet

kaffe

kokt

l

[l]

allwääg

antageligvis

m

[m]

tumm

dum

n

[n]

tünn

tynn

ng

[ŋ]

ggange

gått

ngg

[ŋk]

bangg

bank

nk

[ŋkχ]

tanke

takk

o

[o]

vogel

fugl

ò

[ɔ]

òschte

påske

oo

[oː]

grooss

stor

ou

[oʊ̆]

boue

bygge

ö

[ø]

vögel

fugler

öö

[øː]

gröössi

størrelse

öi

[œĭ]/[ɔĭ]

nöi

ny

ö̀ö̀

[œː]

schpö̀ö̀ter

senere

p

[p]

perong

perong

pf

[pf]

pfiiffe

pipe

ph

[pʰ]

phèrsoon

phalte

person

beholde

qu

[kχv]

quatsch

tøys

r

[r]/[ʀ]

schniider

skredder

s

[s]

hase

komme seg vekk

ss

[sː]

hasse

hate

sch

[ʃ]

wösch(sch)

blamaasch

vask

skam

sp- D

abspeere

sperre av

st- D

stäi

uufstaa

stein

stå opp

t

[t]

totaal

total

th

[tʰ]

thakt

takt

tz D

[ʦ]

schatz

skatt

u

[ʊ]

stube

stue

uu

[uː]

muur

mur

ue

[uə̆]

fuess

fot

ùù

[ʊː]

zùùg

tog

ü

[ʏ]

über

over

üü

[yː]

lüüt

folk

üe

[yə̆]

süess

søt

ǜǜ

[ʏː]

de(r)fǜǜr

derfor

v D

[f]

verstaa

forstå

w

[v]

welo

sykkel

y*

[iː]

Schwyz

Sveits og Schwyz

z

[ʦ]

zimli

ganske

Uttalegjengivelsen og eksemplene er hovedsakelig basert på dialekten i Zürich (Züri), som bl.a. ikke har kort è [ɛ] eller [ɔ], men disse lydene finnes i Bern og østlige dialekter, og de fleste dialektene bortsett fra Zürich skiller mellom åpen og lukket lang [ɪː]/[iː], [ʊː]/[uː] og [ʏː]/[yː].

Sveitsertysk skiller ikke på stemt og ustemt konsonant (kun paret v/f). I stedet uttales det som på norsk er ustemte lyder som fortis, altså med stramme muskler i munnen, og våre stemte lyder uttales som lenis, dvs. med avslappede muskler i munnen. Forskjellen mellom f.eks. b og p er altså ikke stemt (b) og ustemt (p), men lenis b og fortis p.

Disse lydene er lenis: b d g f s sch ch r l m n ng

(g- foran konsonant uttales nesten fortis, og kan også ses skrevet gg-)

Disse lydene er fortis: p t gg ff ss schsch chch ll mm nn ngng

P og t forekommer også dobbelt: pp, tt.

Merk at schsch, chch og nng skrives som enkle lyder (sch, ch og ng) og at skillet mellom fortis og lenis derfor ikke gjengis i skriften. Dette ble begrunnet med at de doble konsonantene ville gi et rotete skriftbilde.

Dieth foreslo opprinnelig å bruke bokstaven ʃ i stedet for sch og at den også kunne skrives dobbelt som fortis: ʃʃ.

På norsk er p, t og k ofte aspirert, mens sveitsertysk p, t, gg er uaspirerte. De aspirerte variantene brukes i lånord og skrives da med h, som vist i tabellen. For p kan stavelser med ph også oppstå ved bortfall av lyd, som f.eks. phalte i tabellen, som kommer fra behalten. Dialekter som har aspirert k, skriver kh, f.eks. khind 'barn' i baseltysk.

Sveitsertysk har hovedsakelig kun bakre ch, som i ach. De dialektene som har fremre ch som i ich, kan skrive denne lyden med ĉh, f.eks. ĉhennu 'kunne' i wallisertysk.

Sammensetningene sp og st uttales alltid [ʃp] og [ʃt] - unntatt i lånord - i motsetning til høytysk, som bare har denne lydendringen i fremlyd: fest 'fast' uttales [feʃt] på sveitsertysk, men [fest] på høytysk. Mange skriver også schp og scht for disse lydene i innlyd.

tz og ck skrives etter kort vokal

Dieth-skriften benytter ikke det tyske tegnet for dobbelt s (ß), men skriver i stedet ss. Dette er også rettskrivingsregelen i høytysk i Sveits. 

Substantiv skrives med liten forbokstav i dieth-skriften, men mange skriver allikevel stor forbokstav etter høytysk forbilde.  

Tegnet for åpen e var opprinnelig ë, med è som alternativ for dem som ikke hadde ë på skrivemaskinen, men for å holde systemet mer ensartet, skrives åpen e i dag mest è, siden andre åpne vokaler også skrives med gravisaksent.

Tilsvarende hadde bokstaven y for lang lukket /i/ en alternativ skrivemåte med ii og samtidig fikk lang åpen i, som ellers ble skrevet ii, også gravisaksent: ìì. I dag er parene ii/ìì foretrukket fremfor y/ii for bedre samsvar med øvrige skiller mellom lukket og åpen vokal. 

De eldre formene er markert med asterisk (*) i tabellen. 

BINDEKONSONANT

Verbformer og nomen (også artiklene) som slutter på -e, preposisjonene som slutter på vokal og ordene wie 'som', 'hvordan', og wo 'hvor' får en binde-n- når neste ord begynner på vokal, for å unngå at de to vokalene uttales sammen. Binde-n'en gjør at ordene uttales i ett, og selv om den stavelsesmessig hører til neste ord, skrives den sammen med det første ordet (her tydeliggjort med en bindestrek, som normalt ikke skrives): ich isse-n am liebschten öpfel 'jeg spiser helst epler', bi de-n alte-n und de junge 'hos gamle og unge'

LYDSAMMENTREKNINGER

En rekke lyder endrer uttale avhengig av hvilke lyder som følger etter dem. Dette kan skje både inne i et ord og mellom påstøtende ord, særlig i rask tale. Slike lydsammentrekninger gjengis ikke i skriften. 

Dentaler uttales som labialer foran labialer:

foran m bli d til b: badmantel /babmantel/ 'badekåpe' og t til p amtmaa /ampmaa/ 'amtsmann'

foran b, p, f blir både d og t til p: nöt für /nöpfür/ 'ikke for'

foran m, b, p, f blir n til m : en bèèrg /em bèèrg/ 'et fjell'

nd blir til m foran m: sind mer /simmer/ 'er vi' Dette er særlig vanlig i omvendt ordstilling med pronomenet 'vi' - mer- og i dette tilfellet skrives vanligvis også sammentrekningen: simer

Dentaler uttales som gutturaler foran gutturaler:

foran g, k, gg, ch blir d og t til gg: hüt gönd mer /hüggömer/ 'i dag går vi', og n, nd og nt blir til ng: landkantöön /langkantöön/ 'landkanton' (i motsetning til bykanton)

Første dental tilnærmer seg andre dental i uttalen:

foran sch blir s til sch: brämsschpuur /brämschpuur/ 'bremsespor', og z til tsch: z springe /tschpringe/ 'å hoppe' 

To like lenis-konsonanter blir til fortis-konsonant: abboue /appoue/ 'nedbryte'

Perfektum partisipp dannes med forstavelsen ge-, hvor e'en ofte ikke uttales og g'en tilpasses følgende konsonant i uttalen.

Foran p, pf, t, z utelates ge-

Foran b og d blir ge- til p- og t- henholdsvis. 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.