Den Borgerlige Arbeider var en avis som ble utgitt mellom 1916 og 1940. Avisen ble utgitt en gang i uken og fremmet et borgerlig og konservativt tankesett.
Den Borgerlige Arbeider
Historikeren Yngvar Nielsen (1843–1916) stilte seg i spissen for den konservative arbeiderbevegelsen og var organisasjonens første formann. Hans oppgave var å samordne arbeidet i et tjuetalls konservative arbeiderforeninger rundt om i landet, de fleste ledet av solide Høyrefolk og med representanter for det lokale småborgerskap i styreposisjon. Nielsen var en sterk talsmann for unionen med Sverige og kjempet innett mot parlamentarismen. Han var rådgiver for kong Oscar og huslærer for kongens sønner. I perioder var han også knyttet til Aftenpostens redaksjon som lederskribent.
Historie
Den borgerlige arbeider ble først trykt i Hønefoss som en del av Ringerikes blad, men flyttet etter tre år til hovedstaden Kristiania.
Borgerskapet var bekymret ved inngangen til det 20. århundre. Reformvennlige Venstre-folk ivret for statlige inngrep, og arbeiderne stilte hittil uhørte krav. Situasjonen krevde en avis som kunne lede arbeideren inn på den moderate og konservative vei, samt en organisasjon som kunne samle disse kreftene. Avisen fikk navnet Den Borgerlige Arbeider og ble først trykt i Ringerikes Blad, men flyttet etter tre år fra Hønefoss til hovedstaden Kristiania.
Forløperen til avisen var organisasjonen Norges konservative og moderate arbeiderorganisasjon, stiftet i 1897 under senere statsminister Otto Bahr Halvorsens møteledelse. Den kjente historikeren og etnografen, dr. Yngvar Nielsen, ble formann. Faktor L.E. Windju var allerede landsorganisasjonens sekretær, og som redaktør sikret han forbindelsen mellom avis og organisasjon. Han fikk god hjelp av organisasjonens reisesekretær, typograf og seinere boktrykker J. Steenberg.
Arbeiderbevegelsen angripes
Avisen retter ofte kritikk mot den sosialistiske arbeiderbevegelsen og «Bolsjevik-socialisterne» Martin Tranmæl og Kyrre Grepp: «Enhver Sak har sine lyse og gode sider, men Skyggesidene kan ofte bli de mest fremtredende. Ser vi f. Eks på den socialistiske arbeiderbevægelse, kan man ikke være blind for at den har sine Lyssider, men de fordunkles av de sterkt fremtredende Skyggesider. Den socialistiske Arbeiderbevægelse, med sine talrige «Demokrater» og Utvekster har ved sin Hensynsløshed skapt Utryghet paa snartsagt alle Arbeidsfelter. Den har skapt Misnøie og Uro, den egger til Klassehat og Kamp mot «Kapitalen».
Både avis og organisasjon foretrekker «Lønsavtaler i al Venskabelighet». Arbeidsgiverens godhet og velvilje er en grunnleggende premiss, bygging av arbeiderboliger framheves, og det kjempes for arbeidernes rett til å arbeide og å søke arbeide «selv om de ikke lystrer Streikebeslutningerne».
Avisen mener også at alkoholen og landsmålet truer samfunnet. Skal arbeidernes barn komme seg fram i verden, må de få undervisning på riksmål. Kvinnen hylles for sin plass i hjemmet. «Et hjertelig Velkommen Hjem efter dagens strid tager bort trætheten og gjør Hjemmehyggen og Aftenfreden velsignet.»
Som sparsomt bemannet ukeavis med begrensede ressurser var ikke Den Borgerlige Arbeider fullt ut rustet til å dekke den tyske invasjonen 9. april 1940. Men i sitt aller siste nummer noen dager senere tyr avisen til det tidligere så forhatte landsmålet og til Elias Blix for å uttrykke sine følelser: «Gud signe vårt dyre Fedreland.» Hele salmen var tatt inn i avisens siste leder.
Fakta
- Prøvenummer november og desember 1915. Første nummer 1.1.1916.
- Siste nummer 12.4.1940.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.