Den Borgerlige Arbeider

Avishode til Den Borgerlige Arbeider
Den Borgerlige Arbeider.
Historikeren Yngvar Nielsen (1843–1916) stilte seg i spissen for den konservative arbeiderbevegelsen og var organisasjonens første formann. Hans oppgave var å samordne arbeidet i et tjuetalls konservative arbeiderforeninger rundt om i landet, de fleste ledet av solide Høyrefolk og med representanter for det lokale småborgerskap i styreposisjon. Nielsen var en sterk talsmann for unionen med Sverige og kjempet innett mot parlamentarismen. Han var rådgiver for kong Oscar og huslærer for kongens sønner. I perioder var han også knyttet til Aftenpostens redaksjon som lederskribent.
Yngvar Nielsen
Av /Nasjonalbiblioteket, Billedsamlingen.

Artikkelstart

Den Borgerlige Arbeider var ein avis som ble utgitt mellom 1916 og 1940.

Borgerskapet var bekymret ved inngangen til det 20. århundre. Reformvennlige Venstre-folk ivret for statlige inngrep, og arbeiderne stilte hittil uhørte krav. Situasjonen krevde en avis som kunne lede arbeideren inn på den moderate vei, og den krevde en organisasjon. Avisen fikk navnet Den Borgerlige Arbeider og ble trykt i Ringerikes Blad, men flyttet etter tre år fra Hønefoss til Kristiania.

Organisasjonen ble hetende Norges konservative og moderate arbeiderorganisasjon, og den ble stiftet i 1897 under seinere statsminister Otto Halvorsens møteledelse. Den kjente historiker og etnograf, dr. Yngvar Nielsen, ble formann. Faktor L.E. Windju var allerede landsorganisasjonens sekretær, og som redaktør sikret han forbindelsen mellom avis og organisasjon. Han fikk god hjelp av organisasjonens reisesekretær, typograf og seinere boktrykker J. Steenberg.

«Enhver Sak har sine lyse og gode sider, men Skyggesidene kan ofte bli de mest fremtredende,» forklarte avisen: Ser vi f. Eks på den socialistiske arbeiderbevægelse, kan man ikke være blind for at den har sine Lyssider, men de fordunkles av de sterkt fremtre- dende Skyggesider. Den socialistiske Arbeiderbevægelse, med sine talrige «Demokrater» og Utvekster har ved sin Hensynsløshed skapt Utryghet paa snartsagt alle Arbeidsfelter. Den har skapt Misnøie og Uro, den egger til Klassehat og Kamp mot «Kapitalen».

Både avis og organisasjon foretrekker «Lønsavtaler i al Venskabelighet». Arbeidsgiverens godhet og velvilje er en grunnleggende premiss, bygging av arbeiderboliger framheves, og det kjempes for arbeidernes rett til å arbeide og å søke arbeide «selv om de ikke lystrer Streikebeslutningerne».

«Bolsjevik-socialisterne» Martin Tranmæl og Kyrre Grepp angripes flittig, og i tillegg mener avisen at alkoholen og landsmålet truer samfunnet. Skal arbeidernes barn komme seg fram i verden, må de få undervisning på riksmål. Kvinnen hylles for sin plass i hjemmet. «Et hjertelig Velkommen Hjem efter dagens strid tager bort trætheten og gjør Hjemmehyggen og Aftenfreden velsignet.» Som sparsomt bemannet ukeavis var ikke Den Borgerlige Arbeider fullt på høyden med reportasjen om tyskernes invasjon 9. april. Men i sitt aller siste nummer noen dager seinere tyr avisen til det tidligere så forhatte landsmålet og til Elias Blix for å uttrykke sine følelser: «Gud signe vårt dyre Fedreland.» Hele salmen var tatt inn i avisens siste leder.

Fakta

  • Prøvenr. november og desember 1915. Første nr. 1.1.1916.
  • Siste nr. 12.4.1940.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg