Faktaboks

Christian Arthur Richard Christensen
Født
17. desember 1906, Solum (nå Skien), Telemark
Død
27. januar 1967, det britiske sykehuset i Las Palmas, Kanariøyene
Virke
Pressemann og forfatter
Familie

Foreldre: Kjøpmann Nils Christian Christensen (1872–1957) og Ellen Kristine Reiersen (1883–1953).

Gift 1933 med Else Marie Østvedt (26.12.1906–2.1.1982), datter av kjøpmann Sophus Andreas Østvedt (1869–1921) og Ellen Helga Johanne Grønneberg (1881–1963).

Bror av Nils-Reinhardt Christensen (1919–90).

Christian A R Christensen

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Christian A R Christensen
Av /NTB Scanpix ※.

Christian A. R. Christensen var en norsk journalist, redaktør og forfatter. Han var sjefredaktør i VG i mer enn 20 år, fra 1945 til 1967. Han spilte en sentral rolle i den illegale pressen under den tyske okkupasjonen av Norge, og var avisenes kontaktperson med ledelsen i Hjemmefronten. Han gjorde en betydelig innsats som tillitsvalgt i pressens organisasjoner etter krigen og skrev og redigerte en rekke samtidshistoriske verk.

Bakgrunn

Etter examen artium på latinlinjen 1925 og påbegynte filologistudier ble Christensen som 20-åring ansatt som journalist i Dagbladet. Der ble han snart kjent som en kunnskapsrik og allsidig reporter og en stilsikker petitskribent bak signaturen Carc.

Forlagsarbeid

Etter åtte år i Dagbladet gikk han i 1934 over til Aschehougs Forlag som konsulent og redaktør av Aschehougs magasin og større verker. Året før hadde han skrevet Det hendte i går, en skildring av Norge i tiden etter den første verdenskrig. Det ble innledningen til en rekke store samtidshistoriske verker, i første rekke Verden i går og i dag, som i alt utkom med fem bind. Et stort løft var også Familieboken, som gjennom årene kom i åtte bind.

Motstandskampen

Chr. A. R. Christensen var blant de første som kom med i organisert motstandsarbeid under den annen verdenskrig. Det begynte like etter okkupasjonen våren 1940, og da det første hemmelige råd ble opprettet på sensommeren, fikk Christensen ansvaret for opplysnings- og propagandaarbeidet, noe han stod ansvarlig for gjennom det meste av krigsårene. Det kom tidlig illegale aviser, og hjemmefrontledelsen hadde behov for kontakt med avisene og grupper som organiserte motstand. Christensen var, sammen med blant annet Einar Gerhardsen, med på å starte Bulletinen, som i krigsårene ble hjemmefrontledelsens talerør.

Før krigen hadde Christensen vært utenrikskronikør i NRK. Nå leverte han utenriksoversikter til mange av de illegale avisene. Det førte til at han ble arrestert i 1941, og han satt i vel ett år som fange på Møllergata 19. Forholdene var den første tiden noenlunde bra, og den skriveglade fangen fikk nok papir til å skrive en kriminalroman! Mest stolt var han over at han skrev utenrikskronikker, som av norske voktere ble smuglet ut til illegale aviser.

I 1943 hadde han et kortere opphold på Grini. Da han slapp ut, var motstandsarbeidet godt etablert med egen ledelse, og Christensen ble raskt en slags «hjemmefrontens ideolog». Han førte i pennen alle slags meldinger fra ledelsen, foruten opprop og proklamasjoner som gikk til illegal presse og til de norske radiosendingene fra London. Han var også en av hovedmennene bak fellesprogrammet for partisamarbeid etter krigen.

Etableringen av VG

Da krigen nærmet seg slutten, ble det i Hjemmefronten reist ønske om at det skulle opprettes en ny avis når krigen var over. Christensen spilte en sentral rolle i disse drøftingene, og han ble den naturlige leder av frigjøringsavisen Oslo-pressen i maidagene 1945. Da Verdens Gang ble etablert samme sommer, lå det i kortene at han skulle bli den nye avisens første sjefredaktør, en stilling han ble sittende i helt til sin død i 1967. Til redaksjonen kom journalister som hadde kjempet på hjemmefront eller i utlandet, og i avisens råd og styre satt noen av de fremste hjemmefrontfolk.

Alle var sikre på at de avisene som hadde kommet ut under krigen med innsatte naziredaktører, ville miste lesere. Slik gikk det ikke. Verdens Gang og to andre nye aviser, Vårt Land og Friheten, erfarte raskt at det måtte kjempes hardt for å overleve. Det ble tunge år for Chr. A. R. Christensen. I redaksjonen forsvant flere av de først ansatte. De fikk bedre lønnede stillinger, og stramme økonomiske rammer gjorde det utenkelig å konkurrere lønnsmessig om de gode journalistene.

Christensen hadde sine beste år som redaktør og avismann de første ti år etter krigen. Hans ettermæle er preget av et sterkt ønske om å redigere en uavhengig, liberal avis med stor takhøyde for ulike meninger. Det preget valget av medarbeidere, og innholdet i lederartiklene. I mesteparten av hans redaktørår slet Verdens Gang med dårlig økonomi, og da Christensen tidlig på 1950-tallet ble utsatt for press fra avisens eiere og egen stab om å invitere representanter for den svenske populæravisen Expressen til å gi tips og inspirasjon, reagerte han med skepsis og motvilje. Christensen hadde ingen sans for å legge om kursen og satse mer på kjendisomtale og annet popularitetsstoff. Da Oskar Hasselknippe i 1953 ble ansatt som sideordnet ansvarlig redaktør og etter hvert ble en hovedaktør i omleggingen av Verdens Gang til populær løssalgsavis, konsentrerte Christensen seg om det meningsbærende stoffet. Han var mer en ideolog og pressestrateg enn avismaker, ifølge medieprofessor Martin Eide som skrev biografi om Chr. A. R. Christensen.

Ideolog for norsk presse

Den alltid engasjerte redaktøren ble en slags ideolog også for norsk presse. Han var aktivt engasjert i ulike presseorganisasjoner, blant annet Norsk Presseforbund, hvor han var formann fra 1958 til 1962. Han var også medlem av flere offentlige kommisjoner og styremedlem i institusjoner som NTB og Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Han formet uttalelser om ytringsfrihet og pressens ansvar, og førte i pennen Vær varsom-plakaten, som norske journalister skal leve etter.

Samtidshistoriske og historiske verk

Han fortsatte mye av arbeidet med Familieboken og de samtidshistoriske verkene. Han utvidet tidligere verker, og skrev nye bind til Grimbergs verdenshistorie og Aschehougs Vårt folks historie.

Etter hvert ble arbeidstyngden for stor, og legene beordret rekreasjon. Christensen reiste på et cruise i januar 1967, og mens han var om bord, sviktet hjertet.

Verk

  • Det hendte i går, 1933
  • Norsk årsrevy (sammen med Kari Berggrav), 4 bind., 1934–37
  • Verden i går og i dag, bd. 1–3, 1935–36, revidert utgave. og bind. 4–5, 1953–54
  • red. Familieboken, 8 bd., 1937–49 (2. og 3. utgave Familieboka (sammen med Jon Lid), 8 bind., 1949–52/1953–56)
  • Et tredjedels århundre, 1939
  • Verden siden 1914 (sammen med T. Vogel-Jørgensen), 2 bind., 1939
  • Den annen verdenskrig. Fra 1. september 1939 til 9. april 1940, 1940
  • Teknikkens erobring, 1940
  • Telefon til myrdede, (krim) 1942
  • Verden siden 1939 (sammen med H. Engen og T. Vogel-Jørgensen), 2 bd., 1948
  • Norway. A democratic kingdom, 1905–1955. Fifty years of progress, 1955 (også fr., sp. og ty. utg.)
  • Fra verdenskrig til verdenskrig, bd. 8 i A. Coldevin m.fl. (red): Vårt folks historie, 1961
  • Fridtjof Nansen. Et liv i vitenskapens og menneskehetens tjeneste, 1961 (også eng., fr., sp. og ty. utg.)
  • Okkupasjonsår og etterkrigstid, bd. 9 i Vårt folks historie, 1961
  • Vår egen tid (sammen med A. S. Langeland), bind. 21 i C. Grimberg: Menneskenes liv og historie, 2. utgave, 1961 og senere utgaver (i 5. utgave. De store krigene, 1988)
  • Verden siden 1945 (sammen med J. Christensen), 1962
  • Norge under okkupasjonen, 1964
  • Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge, 1965

Litteratur

  • Studentene av 1925, 1950
  • Hvem er hvem 1964
  • Norske pressefolk, 1967
  • H. Giverholt: Nyhetsformidling i Norge, 1967
  • H. L. Tveterås: Et norsk kulturforlag gjennom 100 år. Aschehoug 1872–1972, 1972
  • O. K. Grimnes: Hjemmefrontens ledelse, 1977
  • O. Hasselknippe: Slik ble VG til, 1987
  • R. Ottosen: Fra fjærpenn til Internett. Journalister i organisasjon og samfunn, 1996
  • M. Eide: Saklighetens lidenskap: En biografi om Chr. A.R. Christensen, 2006, isbn 82-03-23394-5

Faktaboks

Christian Arthur Richard Christensen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036515000450

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg