Zimmermann studerte ved universiteter og musikkhøyskoler i Köln, Bonn og Berlin. Han ble professor ved musikkhøyskolen i Köln i 1961.
I Zimmermanns tidlige komposisjoner merkes påvirkning fra Igor Stravinskij, Paul Hindemith og Arnold Schönberg; senere benyttet han i flere verker en mer fastlagt strukturering, både melodisk og rytmisk. Han var dessuten en ivrig talsmann for collage-teknikk, noe som kom til uttrykk i hans mest kjente verk, operaen Die Soldaten (1960).
Av øvrige verker kan nevnes balletten Alagoana (1950), orkesterstykkene Kontraste (1953), Giostra Genovese (1962) og Musique pour les soupers du Roi Ubu (1966), Requiem für einen jungen Dichter (1969), konserter for fiolin (1950), obo (1952) og trompet (1954), Canto di speranza for cello og orkester (1957), Dialoge for to klaverer og orkester (1960, revidert 1965) og Antiphonen for bratsj og lite orkester (1962).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.