Amonhotep var en skriver, prest, arkitekt og vismann i Det gamle Egypt (18. dynasti) som ble guddommeliggjort etter sin død. Amonhotep er også kjent ved kallenavnet Huy, og ble ofte gitt tilnavnet «sønn av Hapu».

Amonhotep var sønn av Hapu og Itu, og kom fra et velstående hus i byen Athribis i Nilens delta, omkring 40 km nord for det moderne Kairo. Han ble født under Thutmosis 3s regjeringsperiode, omtrent 1430 fvt. Han jobbet som embetsmann i hjembyen inntil han tidlig i 50-årene flyttet til hovedstaden Teben og ble oppdaget av sin navnebror, daværende farao Amonhotep 3, som levde rundt 1390 - 1353 fvt. Kongen må ha innsett at Amonhotep hadde evner utenom det vanlige, og fikk ham opphøyet til kongelig arkitekt og førsteskriver. Denne posten tilsvarer en ministerpost i moderne terminologi, med det øverste ansvar for utdanning, forskning, religiøs kult og kongelige byggeprosjekter.

Amonhotep sto bak flere templer bygget under Amonhotep 3s tid, og er trolig ansvarlig for de berømte Memnonstøttene.

Amonhotep døde i Amonhotep 3s 34. regjeringsår. Han ble rundt 80 år gammel, en uvanlig høy alder på denne tiden. Den kongelige arkitekten bygde to graver for seg selv. Det største, som han antakelig ble gravlagt i, ble hugget inn i fjellveggen over arbeiderlandsbyen Deir el-Medina. Graven, som er kjent i dag som den «hengende grav», var laget etter samme plan som de kongelige gravene i Kongenes dal. Graven ble plyndret allerede i oldtiden. Fragmentene etter Amonhoteps to granitt-sarkofager ble funnet i steinrøysa nedenfor klippen, antakelig kastet ut fra gravens munning i klippeveggen ovenfor i gammel tid.

Amonhotep var den eneste ikke-kongelige personen som fikk bygget et gravtempel for seg selv blant de kongelige helligdommene på Tebens vestbredd. I tillegg fikk han laget en rekke statuer av seg selv som han plasserte i Karnak-templet. Inskripsjoner på disse statuene er den viktigste kilden til rekonstruksjonen av hans liv. Forfedrekulten i gravtempelet til Amonhotep ebbet ut først i tredje overgangsperiode, rundt tre århundrer etter hans død. I Karnak-templet fortsatte dyrkelsen av den avdøde vismannen mye lenger.

Allerede mens han var i live, ble Amonhotep oppfattet som en person som sto nærmere gudene enn det vanlige folk gjorde, en status han i noen grad bidro til selv gjennom sine egne monumenter. I sendynastisk tid (722 - 332 fvt.) ble han opphøyet til fullverdig guddom og tatt opp i det statlige panteonet. For å kunne integreres i panteonet, måtte han også få tildelt guddommelige foreldre i tillegg til sin jordiske mor og far. Han omtales gjerne som sønn av Thot eller Apis, mens Shesat, gudinnen for skrivekunst, sies å være hans mor. Kulten hans spredde seg til templer over hele landet, men Teben fortsatte å være hovedkultsenteret.

I likhet med Imhotep , en annen vismann og kongelig arkitekt som ble guddommeliggjort, ble Amonhotep tilbedt som en gud for visdom og legekunst. Selv om Imhotep levde mer enn 1100 år tidligere enn Amonhotep, ble de ofte assosiert med hverandre. Begge var populære i den folkelige kulten rundt om i landsbyene, hvor folk ofret og ba til dem for vellykkede barnefødsler og helbredelse av sykdom og skader.

  • Kozloff, A. P., & Bryan, B. M. (red.) 1992: Egypt's dazzling sun: Amenhotep III and his world. Cleveland Museum of Art i samarbeid med Indiana University Press.
  • Robichon, C., & Varille, A. 1936: Le temple du scribe royal Amenhotep, fils de Hapou. Kairo: L'Institut Français d'Archéologie Orientale.
  • Varille, A. 1968: Inscriptions concernant l'architecte Amenhotep fils de Hapou. Kairo: L'Institut Français d'Archéologie Orientale.
  • Wildung, D. 1977: Egyptian saints. Deification in Pharaonic Egypt. New York University Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.