Emil Zilliacus var en finlandssvensk forfatter og litteraturhistoriker. Mange av hans dikt vitner om fedrelandskjærlighet og gir inntrykk fra det finlandssvenske borgerskapets verden.
Både i essayer og diktning er han mest opptatt av klassiske motiver, hentet fra antikkens kultur og idéverden.
Zilliacus var dosent ved universitetet i Helsingfors i 1909–1943 og professor i klassisk litteratur i 1943–1945. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1951.
Av hans essaysamlinger kan merkes Grekisk lyrik (1911/1945), Lans och lyra (1933) og Choros (1939). Diktsamlinger er blant andre Offereld (1915), Silverhöst (1943) og Brunnarna. Valda dikter 1915–50 (1950).
Zilliacus oversatte Aiskhylos' dramaer (1929–1943) og de fleste av Sofokles', og han utgav dessuten fire reiseskildringer fra Hellas og Italia.
Han mottok Svenska Akademiens stora guldmedalj i 1930.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.