Emil Zilliacus var en finlandssvensk forfatter og litteraturhistoriker. Både hans essayer og diktning har fortrinnsvis klassiske motiver og er hentet fra antikkens kultur og idéverden. Mange av hans dikt vitner om fedrelandskjærlighet, og gir inntrykk fra det finlandssvenske borgerskapets verden.

Zilliacus var dosent ved universitetet i Helsingfors 1909–1943 og professor i klassisk litteratur 1943–1945. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1951.

Av hans essaysamlinger kan merkes Grekisk lyrik (1911/1945), Lans och lyra (1933) og Choros (1939). Diktsamlinger er blant andre Offereld (1915), Silverhöst (1943) og Brunnarna. Valda dikter 1915–50 (1950). Zilliacus oversatte Aiskhylos' dramaer (1929–1943) og de fleste av Sofokles', og utgav fire reiseskildringer fra Hellas og Italia.

Han mottok Svenska Akademiens stora guldmedalj 1930.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.