Ahmadou Kourouma

Kourouma debuterte i 1968 med romanen Les Soleils des indépendances (1968; norsk oversettelse: Uavhengighetens soler, 2005), som vakte stor oppmerksomhet da den kom ut. Den ble kritisert for sin «afrikanske» språkføring, som brøt med tradisjonell fransk syntaks, men i ettertid regnes den som en av klassikerne i moderne afrikansk litteratur. Hovedpersonen er en fyrste fra det gamle herskerdynastiet til malinkéfolket som mister sin høye status og vandrer rundt som tigger når det fiktive landet som romanen foregår i, blir selvstendig. Dette landet bærer klare trekk fra Elfenbenskysten og Guinea, og boken inneholder en bitende satire over ettpartisystemene til Houphouët-Boigny og Sékou Touré. Romanen stiller opp mot hverandre det afrikanske samfunnet før kolonitiden og samtidens Afrika: Selv om koloniveldet nå er avskaffet, lever kolonitidens holdninger videre hos de nye makthaverne. Derfor tar romanen opp en rekke sentrale temaer i afrikansk historie og samfunnsliv.

Kouroumas andre roman, Monné, outrages et défis (1990, «Monné, krenkelser og utfordringer»), henter sin handling fra tidlig kolonitid og den franske erobringen av Vest-Afrika. I denne boken rettet han søkelyset mot årsakene til det moderne Afrikas kriser. Romanen En attendant le vote des bêtes sauvages («Mens vi venter på de ville dyrenes votum») kom i 1998. Dette er en politisk satire i tradisjonen fra Voltaire som skildrer en diktators utvikling i et moderne afrikansk land. Kourouma skrev også et skuespill, Tougnantigui, ou le diseur de vérité (1972, «Tougnantigui, eller han som taler sannhet») som ble forbudt i Elfenbenskysten da det skulle oppføres første gang, og ble ikke utgitt før i 1998.

I 2000 utgav Kourouma romanen, Allah n'est pas obligé, (norsk oversettelse: Allah skylder ingen noe, 2002), en rystende skildring av en foreldreløs gutt fra Elfenbenskysten som blir barnesoldat i Sierra Leone. For denne boken fikk han flere prestisjefylte franske litterære priser.

Posthumt i 2004 kom Quand on refuse on dit non («Nårman avslår, sier man nei»). Her har hovedpersonen fra den forrige boken forlatt hæren og kommet hjem til sitt eget land. Et hovedtema i denne boken er Elfenbenskystens historie og de seneste årenes håpløse etniske stridigheter. Kourouma oppnådde også stor anerkjennelse for flere av barnebøkene sine. Særlig er Yacouba, chasseur africain (1998, «Yacouba, en afrikansk jeger») kjent.

I Genève er det opprettet en litterær pris som bærer Kouroumas navn. I Lyon er et afrikansk kulturinstitutt oppkalt etter ham. Kourouma er likevel ikke like kjent utenfor den fransktalende verden.

• Elfenbenskystens litteratur
• Kunst i Elfenbenskysten
• Elfenbenskysten
• litteraturpriser