metafiksjon

Metafiksjon er skjønnlitteratur som er opptatt av selve skriveprosessen og sin egen tilblivelse. Den stiller spørsmål ved forholdet mellom tekst og virkelighet og prøver å avsløre de litterære konvensjonene ved hjelp av kommentarer, bruk av ironi og parodi, innmontering av andre tekster med mer. Selv om metafiksjon er et aspekt ved litteraturen som form snarere enn en sjanger, brukes begrepet likevel oftest om romanen.

Som estetisk fenomen forekommer metafiksjon i hele romantradisjonen fra Miguel de Cervantes Saavedra av og har gjort seg gjeldende på forskjellige måter, avhengig av litterær periode og måten forfatteren kombinerer de metafiktive elementene med andre kunstgrep på. Parodien står sentralt i metafiksjonen, som leker med de litterære konvensjonene, fremhever dem eller bruker dem på nye og uvante måter for slik å tydeliggjøre og avsløre fiksjonens virkemidler. Særlig med postmodernismen fikk begrepet fornyet aktualitet. Mye av den eksperimenterende postmodernistiske litteraturen ville oppheve skillet mellom fiksjon, teori og kritikk, og metafiksjon er for enkelte teoretikere postmodernismens litterære uttrykk.

Norske romaner som med sin eksperimenterende form er metafiktive, er blant annet Kjartan Fløgstads Det 7. klima fra 1986 og Jan Kjærstads Homo Falsus fra 1984.