gren av fysikken som behandler virkningen av magnetisk felt på optiske fenomener. Når et stoff påvirkes av et magnetfelt, vil elektronbanene i atomene kunne endres, og dette medfører en endring i stoffets optiske egenskaper. De viktigste magneto-optiske effekter er: Zeemaneffekt – oppsplitting av spektrallinjer i absorpsjons- og emisjonsspektra fra et stoff som befinner seg i et magnetfelt, med en variant, Paschen–Back-effekt, ved sterke magnetfelt; Faraday-effekt, hvor polarisasjonsplanet dreies når planpolarisert lys går gjennom bestemte gjennomsiktige, anisotrope stoffer med et magnetfelt i lysets forplantningsretning; Voigt-effekt eller magnetisk dobbeltbrytning som oppstår når magnetfeltet er på tvers av forplantningsretningen; magneto-optisk Kerr-effekt – forandring av de reflekterende egenskaper av overflaten til ferromagnetiske stoffer, viser seg ved at endringen i polarisasjonstilstanden ved refleksjon avhenger av magnetfeltet; Cotton–Mouton-effekt – dobbeltbrytning i væsker med magnetfelt på tvers av stråleretningen, opptrer bl.a. i nitrobenzen og en del andre væsker av organiske forbindelser som en analog til elektro-optisk Kerr-effekt; Majorana-effekt, optisk anisotropi i kolloidale løsninger; skyldes at de enkelte partiklene i løsningen orienteres av magnetfeltet.
magneto-optikk
- Uttale
- magnˈeto-optikk