Magneto-optisk disk, lagringsmedium som kombinerer optisk og magnetisk teknologi for å fremstille medier der data kan skrives over så mange ganger man vil. MO-disker består av magnetisk materiale innkapslet i plast, ofte lagt inn i en beskyttende kassett. Ved skriving (lagring) brukes laser til å varme opp det magnetiske materiale til et punkt der det kan magnetiseres. Lesing foregår langt raskere fordi det skjer bare med laser.

MO-disker har vært i handelen siden slutten av 1980-årene. På 1990- og tidlig 2000-tall var den mest kjente typen MiniDisc-formatet til Sony, for opptak og avspilling av musikk, som kom i 1991. MiniDisc består av en 2,5 tommers skive med en lagringskapasitet på 140 MB, der man ved hjelp av proprietær komprimeringsteknologi kan lagre like mye musikk som på en vanlig lyd-CD.

MiniDisc for datalagring slo aldri an. En oppgradert utgave av MiniDisc, Hi-MD, med kapasitet på 1 GB, ble lansert i 2004. Avhengig av komprimeringsgraden kan en Hi-MD-skive innholde opptil 45 timer med lydopptak. Selskaper som HP, Sony og Fujitsu tilbød en periode datalagringssystemer basert på MO-disker med kapasiteter fra 128 MB til 9,1 GB. Teknologien har per 2017 mer eller mindre gått ut av bruk. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.