Magneto-optisk disk, lagringsmedium som kombinerer optisk og magnetisk teknologi for å fremstille medier der data kan skrives over så mange ganger man vil. MO-disker består av magnetisk materiale innkapslet i plast, ofte lagt inn i en beskyttende kassett. Ved skriving (lagring) brukes laser til å varme opp det magnetiske materiale til et punkt der det kan magnetiseres. Lesing foregår langt raskere fordi det skjer bare med laser.

MO-disker har vært i handelen siden slutten av 1980-årene. På 1990- og tidlig 2000-tall var den mest kjente typen MiniDisc-formatet til Sony, for opptak og avspilling av musikk, som kom i 1991. MiniDisc består av en 2,5 tommers skive med en lagringskapasitet på 140 MB, der man ved hjelp av proprietær komprimeringsteknologi kan lagre like mye musikk som på en vanlig lyd-CD.

MiniDisc for datalagring slo aldri an. En oppgradert utgave av MiniDisc, Hi-MD, med kapasitet på 1 GB, ble lansert i 2004. Avhengig av komprimeringsgraden kan en Hi-MD-skive innholde opptil 45 timer med lydopptak. Selskaper som HP, Sony og Fujitsu tilbød en periode datalagringssystemer basert på MO-disker med kapasiteter fra 128 MB til 9,1 GB. Teknologien har per 2017 mer eller mindre gått ut av bruk. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.