Absorpsjonsspektrum, det spektrum man får når hvitt lys blir spaltet i et spektroskop etter at det har gått gjennom et gjennomsiktig stoff. Forskjellige farger i spekteret blir svekket ulikt, og på en måte som er karakteristisk for det stoffet lyset har gått gjennom (selektiv absorpsjon). Graden av svekking er avhengig av stoffmengden lyset passerer. Er stoffet sammensatt av komponenter med forskjellige slags molekyler, vil hver komponent bidra til svekkingen på sin måte. Absorpsjonsspekteret kan derfor brukes i kjemisk analyse, både til å identifisere et stoff og til å bestemme mengden av det i en stoffprøve.

Absorpsjonsspekteret fra gasser og metalldamper har absorpsjonslinjer, mens spekteret fra fargede væsker og faste stoffer som regel har større spektralområder svekket. Lyset fra en stjerne gir absorpsjonsspektrum når lyset fra stjernens indre passerer et ytre gjennomsiktig gasslag, og absorpsjonsspekteret forteller derfor noe om hvilke stoffer som er til stede i gasslaget omkring stjernen. Også i sollysets spektrum er det absorpsjonslinjer. De kalles fraunhofers linjer etter den tyske optiker J. Fraunhofer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.