Spektrum. Emisjonsspektrum fra et fast stoff eller en væske som er glødende og har høy temperatur. Spektret fra faste stoffer og væsker er kontinuerlig.
Spektrum. Emisjonsspektrum fra gassen nitrogen. Spektret er diskontinuerlig og kalles båndspektrum eller molekylspektrum. Båndene består av tettliggende lysende linjer som er samlet i grupper.
Spektrum. Emisjonsspektrum fra gassen hydrogen. Spektret er diskontinuerlig og kalles linjespektrum eller atomspektrum. Linjene skyldes lys som fremkommer ved elektronsprang mellom bestemte energinivåer innenfor atomene. Så lovmessig foregår sprangene at de bølgelengder λ som svarer til linjene i figuren, kan beregnes svært nøyaktig av formelenSspektrum 6.epsSspektrum-6.gif nanometer, når man i tur og orden gir n verdiene 3, 4, 5... (balmerserien). Linjespektret fra et grunnstoff i gassform er karakteristisk for grunnstoffet og kan derfor brukes til å identifisere vedkommende grunnstoff.
Spektrum. Solspektrum med en del fraunhoferske linjer. De fleste linjer skyldes at bestemte bølgelengder i det lyset som stråler ut fra Solens indre, blir absorbert i de glødende gasser i Solens ytre del. Da de bølgelengder en glødende gass absorberer, er lik bølgelengdene i lyset i gassens spektrum, kan man f.eks. ved å sammenholde hydrogenets linjespektrum med de tilsvarende fraunhoferske linjer i solspektret, slå fast at Solens ytre deler inneholder glødende hydrogen. Solspektret er strengt tatt et absorpsjonsspektrum.
Emisjonsspektrum er spekteret fra lys som kommer direkte fra lyskilden. Det viser hva slags lys kilden emitterer (sender ut).
I likhet med absorpsjonsspekteret kan emisjonsspekteret være et kontinuerlig spektrum eller et linje- eller båndspektrum.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.