relativt kompliserte ulærte atferdsmønstre, særegne for arten.
Instinkt har vært et meget omdebattert begrep i psykologiens historie og har vært tillagt ulike betydninger. Descartes hevdet at dyrs handlinger ble ledet av instinkter, mens menneskets ledes av fornuft. Etter darwinismens gjennombrudd ble det vanlig å benytte instinkt som forklaring også på menneskelig atferd.
Den mest kjente instinkt-teori ble fremsatt av William McDougall. Han hevdet at hvert instinkt har tre forskjellige faser: instinkt får en til å legge merke til enkelte ting og situasjoner fremfor andre, vekker følelser som er spesielle for hvert instinkt, og driver en til handling. Som de viktigste instinkter regnet McDougall kampinstinkt, fluktinstinkt, selvhevdelses- og foreldreinstinkt, nysgjerrighet, avsky, kjønnsinstinkt og flokkinstinkt. Det har vært rettet kritikk mot instinktlæren, og begrepet benyttes i dag for det meste i den snevrere betydning som er nevnt til å begynne med. Instinkter finnes da for det meste hos dyr og fugler, f.eks. reirbygging, seksualatferd.
Senere vokste det frem en egen forskningsgren, etologi, som har påvist hvorledes dyrs instinkter kan forklares ved et komplisert samspill mellom ytre fysiske påvirkninger og indre fysiologiske mekanismer.
Hos mennesket er det vanskelig å finne instinkter eller helt ulærte atferdsmønstre; de fleste handlinger vil forutsette læring. Men det finnes sannsynligvis instinktive tendenser, som viser seg ved at visse atferdsmønstre synes å komme i stand ved mindre læring enn andre. Det synes f.eks. lettere for barn å utvikle frykt for dyr enn for livløse gjenstander. De fleste problemer i den menneskelige psykologi som tidligere var innbefattet i instinktlæren, behandles i dag vanligvis under motivasjon.