atferdsmønstre

Kamp og flukt-mønsteret (fight-flight), trer i funksjon i forbindelse med en eller annen direkte reaksjon, for eksempel et raserianfall. Det fører til typiske forandringer i forskjellige organers funksjon. Pusten blir raskere, dypere og mer regelmessig. Blodtrykket stiger, og hjertet slår fortere. Blodsirkulasjonen i den tverrstripete muskulaturen øker. Disse symptomene skyldes forhøyet aktivitet i den sympatiske delen av det autonome nervesystem.

Retrett og selvbevarelses-reaksjonen (freeze), viser en typisk tilstand av fortvilelse og selvoppgivelse. Den ledsages av nedsatt hjertefunksjon, nedsatt blodgjennomstrømning i den tverrstripete muskulaturen, senkning av blodtrykket og langsommere åndedrett. Disse symptomene skyldes økt aktivitet i den parasympatiske delen av det autonome nervesystem.

Ved siden av disse og andre biologisk bestemte, «medfødte» atferdsreaksjoner har alle mennesker kulturelt betingede sosiale atferdsmønstre, som er tillært og kan kalles gruppeatferd. Derfor kan begrepet atferd også anvendes på den sosiale opptreden. Som regel er denne i samsvar med visse godtatte regler. En persons atferd bestemmer i høy grad hvorvidt han har suksess innen en gruppe, og dermed også hans sosiale rang.

Et atferdsmønster kan forstyrres som følge av dårlig tilpasning, hvilket vil si dårlig samsvar mellom forventet atferd og aktuell oppførsel. Et menneskes manglende evne til å klare mentale påkjenninger i forbindelse med hverdagssituasjonen kan også forstyrre et innlært atferdsmønster. Det samme kan skje som følge av fysisk eller psykisk sykdom. Endrede kroppsfunksjoner i puberteten kan forårsake en opptreden som er dårlig tilpasset forventningene, og med dette følger ofte en sterk følelse av usikkerhet. Utålelig opptreden medfører ofte at vedkommende isoleres blant sine egne, og kan eventuelt også medføre at han isoleres direkte ved innleggelse i institusjon eller fengsling.